Trengs det en felles bransjestandard for klimagassberegninger på virksomhetsnivå?

Grønn Byggallianse har alltid jobbet for å vise bransjen nettopp hvordan virksomheter skal jobbe med klima og miljø. I rapporten etterlyses felles arbeidsmetoder og en bransjestandard, men det finnes kanskje ikke én fasit på hvordan bransjen skal gjøre sine klimagassberegninger.

Til gjengjeld er det mye verdi i å lære av hvordan andre gjør det, forstå problemene sammen og overføre det til sine egne systemer og grensesnitt. Nettopp derfor skal vi ha et nettverksmøte om klimagassberegninger hos eiendomsselskaper.

Det er interessant å utforske hvordan ulike løsninger passer for ulike type eiendomsselskaper. I dagens praksis er det et varierende spenn i modenhetsnivået både på hvordan data hentes inn og i hvordan klimagassdataene brukes til styring. For hva skjer egentlig etter at data fra alle virksomhetens aktiviteter samles? Bidrar de til å kutte utslipp der påvirkningen er størst?

Først og fremst handler det om å samle data - og dataene har vi. I byggeprosjektene er klimagassberegninger allerede godt etablert. TEK17 krever klimagassregnskap for materialbruken, og både BREEAM-NOR og EUs taksonomi har kriterier for helhetlig klimagassregnskap. Data fra prosjektene gjør det mulig å dokumentere effekten av klimavennlige løsninger og følge opp mål om utslippsreduksjoner i prosjektet.

Gjennom levetiden til et bygg vil de samlede utslippene som regel være større enn utslippene ved bygging - så dette er en vesentlig del av virksomhetens utslipp. Et system for å følge opp utslipp gjennom driften av bygget er viktig for at byggeiere skal få oversikt over hvor utslippene oppstår, og hvor det er mest lønnsomt å sette inn tiltak. Gode klimagassregnskap kan også gi god informasjon til leietakere, ved at byggeier kan systematisk dokumentere utslipp og også vise utvikling over tid.

Det er summen av aktivitetene og driften til en virksomhet som utgjør grunnlaget for å vurdere klimapåvirkning på virksomhetsnivå. Satt sammen kan de brukes til å følge opp selskapets overordnede mål om utslippskutt, dokumentere effekten av valgene som tas og fungere som en viktig KPI i styringen av virksomhetens prioriteringer. I motsetning til prosjektnivå er det større variasjoner og forskjeller på hvor langt selskapene har kommet, både i hvordan de henter inn data og i hvordan de faktisk bruker klimagassdataene i styringen.

Utenom selskapene som er rapporteringspliktige etter CSRD, finnes det få insentiver for å holde god orden på virksomhetsnivåutslipp. EUs frivillige standard for bærekraftsrapportering (VS, tidligere VSME), er enklere å ta i bruk og gir en god rettesnor. Rapporteringskravene i VS og CSRD bygger på GHG-protokollen og bruker de samme begrepene og systemgrensene. Det gjør tallene sammenlignbare, også mellom selskaper som rapporterer på ulike nivåer. Dette rammeverket kan derfor være fint å støtte seg på.

I den nordiske eiendomssjefsrapporten påpekes behovet for en felles bransjestandard for klimagassberegninger og den viser til at mange organisasjoner beveger seg i et vakuum hvor hver aktør gjør sine egne tolkninger. Kanskje er ikke en bransjestandard svaret, da det er riktig og viktig å tilpasse dataene til egen organisasjons formål. Men tolkningene bør gjøres på samme grunnlag.

Vi ønsker å fylle dette vakuumet med bransjens erfaringer. Sammen kan vi bidra til en felles kunnskap og forståelse om hvordan miljørapportering og klimagassregnskap kan brukes til praktisk styring.

Derfor tilbyr vi en rekke spennende aktiviteter for deg som er interessert i dette: