Anleggsgjennomføring på naturens premisser

Et skritt mot en naturpositiv infrastruktur

Dette var tema da Grønn Byggallianse inviterte til nettverksmøtet «Anleggsgjennomføring på naturens premisser».

Nettverksmøtet tok utgangspunkt i Veikart for norsk infrastruktur mot 2050, som peker på to sentrale tiltak:

Tiltak 9: Naturkloke entrepriser – øke kompetanse og bevissthet om natur i prosjektering og gjennomføring.

Tiltak 15: Utrede og innføre krav om midler til beslag av naturarealer.

Ingen infrastrukturprosjekter kan gjennomføres uten riggområder, anleggsveier og arealer for mellomlagring. Dette krever betydelige inngrep i natur, som i praksis ofte er varige - ikke midlertidige.

Det midlertidige arealbeslaget i anleggsfasen er dessuten ofte større enn det permanente inngrepet fra det ferdige prosjektet. Naturhensyn må derfor omfatte hele gjennomføringen, ikke bare sluttresultatet ved ferdig prosjekt, og innarbeides allerede i tidlig planfase.

Hvor midlertidig er egentlig anleggsfasen?

Basert på innlegg fra Elisabet Kongsbakk, Statens vegvesen

Mange inngrep i anleggsfasen klassifiseres formelt som midlertidige, selv om de i praksis gir varige naturendringer. Dette gapet mellom definisjon og faktisk effekt fører til systematisk undervurdering av naturtap.

I dag brukes begrepet midlertidig ulikt i planverk, konsekvensutredninger og klimagassregnskap, noe som skaper forvirring og svekker grunnlaget for gode beslutninger.

1. Plan- og bygningsloven

   I plan- og bygningsloven skal midlertidig anleggsområder brukes i en juridisk bundet tidsperiode. Ved endt tidsperiode skal naturen som var på arealet tilbakeføres. Midlertidighet i denne sammenheng handler altså om tiden areal disponeres i anleggsprosjektet.

2. Konsekvensutredningen

   I forskrift om konsekvensutredninger brukes begrepet midlertidig når et tiltak er reversibelt. I denne sammenhengen regnes alle inngrep i natur med nasjonal eller vesentlig regional verdi som arealendringer som medfører varig tap. Natur med høy verdisetting behandles som varig tap. For hverdagsnaturen – jordsmonn, biomasse og kantsoner – er vurderingene mindre tydelige. Nettopp denne naturen påvirkes mest i anleggsfasen, og konsekvensene blir ofte undervurdert.

3. Klimagassregnskap

   I utførelsen av klimagassregnskap brukes begrepet midlertidig dersom det er mulig å gjenopprette karbonlageret i de berørte arealene. Ved midlertidig beslaglegging kan arealene etter tilbakeføring redusere totalutslippet fra prosjektet. Er naturverdiene på arealet ødelagt før anleggsarbeidet starter, kan det gi en feilaktig forutsetning for prosjektet og et misvisende klimagassregnskap.

Tidlig kartlegging og reguleringsbestemmelser

Basert på innlegg fra Beate Heidenreich, Norconsult

Tidlig kartlegging er avgjørende. Det holder ikke å kartlegge naturtyper alene - prosjektet må også ha kunnskap om arter, vannmiljø og økologiske sammenhenger før planleggingen starter og viktige valg tas.

Kartleggingen må dekke hele planområdet. Ufullstendig kunnskap gir svake beslutningsgrunnlag, særlig for plassering av riggområder, anleggsveier og masselagre. Når kunnskapen kommer for sent, er handlingsrommet allerede begrenset.

Naturhensyn må derfor inn fra start og styre valg av trasé, riggområder og anleggsbelter. Særlig i tidlig fase ligger det største potensialet for å redusere naturinngrep i gjennomføringen.

• Valg av riggområde

  Plassering av anleggsområder bør ikke styres av topografi og tilgjengelighet alene. Med små justeringer kan naturinngrepene reduseres betydelig.

• Utarbeidelse av fremdriftsplan

  Planlegg aktiviteter i fremdriftsplanen med hensyn til biologisk aktivitet som hekking, gyting og andre sårbare perioder.

• Bruk av areal etter faktisk behov

  Ikke sett av mer areal til midlertidig bruk enn nødvendig. Behovsprøvd hogst bidrar til å begrense arealbeslaget.

• Tydelige reguleringsbestemmelser

  Reguleringsbestemmelsene kan stille konkrete krav til ivaretakelse av natur. For eksempel bør marksikringsplaner utarbeides av fagpersoner med relevant kompetanse. Bestemmelsene kan også presisere hvordan trær i anleggsområder skal beskyttes, og hvordan felling skal gjennomføres for å ivareta økologiske funksjoner. Hensynssoner må dessuten brukes presist, slik at naturmiljø ikke forveksles med friluftsliv.

• Oppfølging i anleggsfasen er viktig

  Gode bestemmelser har liten effekt uten aktiv oppfølging i anleggsfasen. Naturkrav må kommuniseres tydelig og følges opp i dialog med de som utfører arbeidet.

Erfaringer fra OPS Hålogalandsveien

Basert på innlegg fra Henning Fjeldheim, Skanska

I E10-prosjektet i Nord-Norge utgjorde arealbruksendringer en betydelig del av klimagassutslippene. Dette ble tatt tak i tidlig gjennom tydelige kontraktskrav.

To mekanismer var særlig viktige:

1. Bonus/malus for klimagassutslipp ga entreprenøren insentiver til å redusere arealinngrep.
2. Arealbudsjetter ble etablert og fulgt opp på lik linje med økonomi og fremdrift.

Prosjektet kunne i tillegg søke midler fra et klimafond som byggherren hadde etablert. Dette gjorde det mulig å øke ambisjonen for natur og utslippsreduksjon.

Det ble også gjennomført restaurering av nærliggende myr ved å bruke torv og masser fra en annen myr i andre deler av prosjektet. Dette har gitt gode resultater.

Erfaringene viser at tydelige krav, økonomiske insentiver og aktiv styring av arealbruk kan redusere både naturinngrep og klimagassutslipp i gjennomføringsfasen.

1. Jobb med naturen, ikke mot den

   Forstå hva som naturlig hører hjemme i terrenget, og planlegg deretter.

2. Ta ansvar og vær modig

   Nye løsninger krever at noen tør å ta kampen. Det innebærer risiko – spesielt første gang.

3. Tenk funksjon over form

   Målet er høy naturverdi, ikke at arealet nødvendigvis skal se pent ut.

4. Øk naturkompetansen

   Naturkompetanse må være til stede i alle ledd, fra fageksperter til anleggsleder og maskinfører.

5. Del erfaringer og vær stolt

   Erfaringer må deles for å vise at naturvennlige løsninger er gjennomførbare og lønnsomme i praksis.

Hva gjør vi nå?

Dette kan du gjøre for å styrke naturhensyn i fremtidige infrastrukturprosjekter:

• Naturkompetanse må inngå i hele prosjektgjennomføringen fra tilbudsevaluering, kontraktskrav og daglig oppfølging på anlegg.
• Reguleringsplaner bør i større grad skille mellom ulike typer naturinngrep, slik at midlertidige og varige effekter vurderes korrekt.
• Det må synliggjøre irreversible inngrep i planer, og utvikle en mer presis begrepsbruk som skiller mellom kortvarige og varige effekter.
• Bransjen bør utvikle et felles begrepsapparat og enhetlig metodikk for håndtering av natur i planlegging og gjennomføring av prosjekter.
• Etabler systemer for å samle og tilgjengeliggjøre kartleggingsdata, slik at kunnskap fra ulike databaser brukes samlet og aktivt i beslutninger.
• Naturverdier må forankres juridisk i plankart og bestemmelser, slik at de faktisk styrer arealbruk og gjennomføring.
• Naturkrav må følges opp helt til utførelse, og kommuniseres enkelt og tydelig til anleggsleder, formenn og maskinførere.
• Natur må være et fast tema i prosjektstyring og rapportering, på linje med kostnad, fremdrift og kvalitet.
• Oppfølging av natur må tilpasses prosjektets størrelse og kompleksitet:
  • Store prosjekter bør ha fleksibel reguleringsplan med tydelige intensiver
  • Mindre prosjekter bør ha mer presise og bindende krav

Skal vi lykkes med å redusere naturtap, må vi ta anleggsfasen på alvor. Det innebærer å slutte å behandle inngrep som midlertidige når de i praksis er varige.

1. Vi må slutte å behandle naturinngrep som midlertidige der de ikke er det

2. Vi må integrere naturhensyn i planlegging, kontrakter og gjennomføring

3. Vi må etablere et felles begrepsapparat og enhetlig metodikk for naturinngrep