Veikart for norsk infrastruktur mot 2050

Forord

Å finne de beste løsningene, produktene og metodene for å kontinuerlig forbedre infrastrukturprosjekter i en bærekraftig retning, er utfordrende. Det ligger mange ønsker og dilemmaer uløst. Mye godt arbeid gjøres i «spydspissprosjektene» som viser at det er mulig å finne en balanse mellom sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. Den store utfordringen er å fortsatt utvikle den spisse enden, men enda viktigere få med alle store og små prosjekter. Vi må evne å dele kunnskap og stille krav til oss selv og andre for å sikre at vi i løpet av et par tiår kan bygge Norges infrastruktur uten klimagassutslipp, naturbeslag, ressursbruk og energiforbruk.

Veikartet er ment som en samling av anbefalinger til myndigheter, infrastruktureiere, arkitekter, rådgivere, entreprenører og leverandører som planlegger, bygger og drifter norsk infrastruktur. Anbefalingene forsøker å stake ut en mer bærekraftig retning for hvordan myndigheter, beslutningstakere og byggenæringen generelt kan bidra til samfunnets bærekraftsmål for infrastruktur i perioden fra 2025 til 2050. Tiltakene i veikartet er ikke kostnadsberegnet.

Grønn Anleggssektor utarbeidet i perioden 2019–2021 det første veikartet som har dannet et utgangspunkt for dette nye veikartet.

Anbefalingene gis samlet fra nettverket Grønn Anleggssektor og Grønn Byggallianse. Dokumentet er godkjent i begge organisasjoners styrende organer.

Veikartet har identifisert ti strakstiltak for infrastruktureiere, samt ti-punkts sjekklister for planleggere, entreprenører og leverandører. Byggenæringen oppfordres til å følge strakstiltakene og sjekklistene.

Grønn Byggallianse og Grønn Anleggssektor ønsker at veikartet viderefører arbeidet for utvikling i alle deler av verdikjeden for å skape et felles rammeverk.

Innledning

Bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur er nødvendig for å tilby kritisk infrastruktur, samfunnssikkerhet og mulighet til å leve gode liv. Samtidig vil både bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur påvirke mange bærekraftsområder, deriblant utslipp av klimagasser, forbruk av energi og tap av natur.

Dette dokumentet er utformet for aktørene i byggenæringen med mål om å etablere en felles forståelse om hva som kreves for å nå samfunnets langsiktige mål for klima og miljø innen 2050. Dokumentet skal inspirere til endring i praksis og løsninger i byggenæringen, samt justering av politiske rammebetingelser for å nå målene.

Dette dokumentet er ment å være en inspirasjon og rettesnor når mål, tiltak og virkemidler utformes. Arbeidet har hatt «langlysene på» og forsøkt å være visjonære i tankesettet når det gjelder målene for 2050, men også realistiske og konstruktive med tanke på målene som skal nås innen 2030.

Veikartet tar utgangspunkt i hva som er nødvendig for at infrastrukturprosjekter skal bidra til å nå målene i Parisavtalen og i naturavtalen.

Med infrastruktur mener vi faste anlegg og systemer som er nødvendige for samfunnets funksjon. Dette omfatter veier, jernbane, havner, lufthavner, ledningsnett, energiproduksjon, overføringsnett mm.

Tiltakene og virkemidler identifisert i denne versjonen har oppmerksomheten rettet mot de målene vi mener er viktigst å starte med, men vil ikke være tilstrekkelig for å nå visjonen i 2050. Veikartet må derfor periodevis oppdateres.

1 Visjon 2050

2 Strakstiltak og sjekklister

Hele byggenæringen må kontinuerlig omstille seg. De som eier, planlegger, bygger, vedlikeholder og finansierer infrastruktur i Norge må gjennomføre arbeidet på måter som minimerer de negative konsekvensene for klima, natur og miljø. Strakstiltakene og sjekklistene vi presenterer er vurdert til å være en god begynnelse for omstillingen, men at flere og sterkere virkemidler må til for å nå den ønskede visjonen.

Strakstiltakene er en liste over målrettede tiltak for infrastruktureiere. Sjekklistene er ment for planleggere, entreprenører, leverandører og materialprodusenter. Tiltakene vil være noe forskjellig ut fra hvilken rolle den enkelte aktør har. Tiltakene er ikke lagt opp i rekkefølge etter viktighet.

Strakstiltak 1.0 for infrastruktureiere

1. Miljøsertifiser organisasjonen og still krav om å miljøsertifisere infrastrukturprosjektet med et høyest mulig ambisjonsnivå der det er hensiktsmessig, eksempelvis med BREEAM Infrastructure
2. Innfør kartlegging av kompetansen innen klima og miljø i egen organisasjon, både for utbygging og drift
3. Sikre tid og prosesser som optimaliserer med hensyn til klima og miljø
4. Benytt kun materialer uten helse- og miljøfarlige stoffer
5. Etterspør produkter og arbeidsprosesser for utslippsfrie anleggsplasser og drift av infrastruktur
6. Still krav om utslippsfrie anleggsplasser der det er mulig
7. Kartlegg naturpåvirkning i prosjekter og gjennomfør tiltak for å redusere denne og potensial for naturrestaurering
8. Planlegg for ombruk og materialgjenvinning
9. Sett mål om redusert energibruk og utforsk muligheten for energiproduksjon
10. Premier innovasjon som gir klima- og miljøgevinster

Sjekkliste 1.0 for alle som planlegger

• Foreslå å miljøsertifisere infrastrukturprosjektet med et høyest mulig ambisjonsnivå der det er hensiktsmessig, eksempelvis med BREEAM Infrastructure
• Sikre tid og prosesser som optimaliserer med hensyn til klima og miljø
• Legg inn tid til grundig vurdering og optimalisering av klima og miljø i alle prosjektfaser og søk fravik der regelverk og normer gir anledning
• Foreslå tiltak for å minimere klimagassutslipp fra materialbruk
• Planlegg for minimalt energiforbruk og tilrettelegg for fornybar energiproduksjon
• Tilrettelegg for bruk av utslippsfrie anleggsplasser og drift av infrastruktur
• Vurder arealbruk og trasévalg for å redusere klimagassutslipp og sikre naturmangfold.
• Bruk tiltakshierarkiet i naturmangfoldloven og planlegg slik at eksisterende naturmangfold kan bevares og styrkes.
• Planlegg for ombruk i samme prosjekt eller andre prosjekter
• Utfordre standard praksis og tilrettelegg for innovasjon som gir klima- og miljøgevinster

Sjekkliste 1.0 for entreprenører

Sjekklisten er utarbeidet i samarbeid med EBA.

• Foreslå å miljøsertifisere infrastrukturprosjektet med et høyest mulig ambisjonsnivå der det er hensiktsmessig, eksempelvis med BREEAM Infrastructure
• Sikre prosesser og rutiner for å identifisere påvirkninger, risikoer og muligheter på miljø- og sosiale aspekter
• Minimer klimagassutslipp ved å optimalisere mengder og velge klimavennlige produkter og løsninger
• Bruk utslippsfrie og fossilfrie maskiner og utstyr
• Iverksett tiltak for å redusere effekttopper og energiforbruk
• Vurder justeringer av arealbruk og trasévalg for å minimere klimagassutslipp og arealbruk
• Planlegg for å bevare eksisterende naturmangfold
• Sett mål og plan for ombruk, materialgjenvinning og avfallshåndtering
• Arbeid systematisk med utfasing av miljøfarlige stoffer
• Utfordre standard praksis og tilrettelegg for innovasjon som gir klima- og miljøgevinster

Sjekkliste 1.0 for materialprodusenter

• Miljøsertifiser organisasjonen
• Dokumenter miljøprestasjonen for produkter
• Minimer klimagassutslipp fra produksjon
• Bruk utslippsfrie kjøretøy og utstyr for transport av varer, materiell og personell
• Sett mål for redusert ressursbruk, slik som vannforbruk, materialer og avfall, i produksjon og drift
• Produser produkter med fremtidig ombruk som utgangspunkt
• Iverksett tiltak for å redusere energiforbruk og effektbehov i produksjon
• Kartlegg hvordan bedriften kan bidra til bevaring og forbedring av naturmangfold
• Arbeid systematisk med utfasing av miljøfarlige stoffer
• Utfordre standard praksis og bidra til innovasjon som gir klima- og miljøgevinster

3 Veikartets tiltak og virkemidler

De overordnede føringene som ligger til grunn for bærekraftig utvikling for infrastruktur, er blant annet:

Klimagassutslipp:

Klimaloven stadfester at klimagassutslippene skal reduseres med 55 prosent innen 2030 og 90-95 prosent innen 2050. Et nytt nasjonalt klimamål for 2035 skal meldes inn i 2025.

Naturmangfold:

Stortinget behandlet regjeringens naturmelding Meld. St. 35 (2023–2024) «Bærekraftig bruk og bevaring av natur — Norsk handlingsplan for naturmangfold» vårsesjonen 2025. I dokumentet fremgår det blant annet at «Regjeringen vil derfor arbeide for at Norge reduserer nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030 og begrense netto tap av disse områdene til et minimum innen 2050.» Planen inneholder anslag for nedbygging av spesielt verdifull natur, samt anslag for nedbygging av skog, myr, ferskvann og dyrket mark.

Sirkulærøkonomi:

Det er politisk enighet om at Norge må gå fra en lineærøkonomi med bruk-og-kast til en sirkulærøkonomi basert på tanken om at minst mulig ressurser skal gå til spille og måtte håndteres som avfall. I «Handlingsplan for sirkulærøkonomi 2024–2025» utgitt av både Klima- og miljødepartementet og Næringsog fiskeridepartementet, står det «Sirkulær ressursbruk er god klimapolitikk fordi vi reduserer utslippene fra produksjon av nye produkter.

Energi:

Stortinget har i Meld. St. 25 (2015–2016) og i vedtak 923 (2022–2023) ønsket redusert forbruk i bygningsmassen med 10 TWh innen 2030 og mål om 8 TWh ny solenergi innen 2030.

Risikoen ved å fremme tiltak ved hjelp av ulike virkemidler er at de kan komme i konflikt med andre tilsvarende gode tiltak. Det vil si at et tiltak kan ha negativ effekt på et annet. Det er derfor viktig at alle tydelig identifiserer hvilke prioriteringer som skal vektes ut over rent teknisk/økonomiske forhold.

I tillegg til tiltak som er knyttet spesifikt til disse temaene, inneholder veikartet tiltak som knytter seg mer overordnet til bærekraftsarbeidet. Vi har oppsummert disse tiltakene i egne avsnitt som tar for seg arbeid med dokumentert bærekraft og rapportering, og rammebetingelser.

Figur 1 oppsummerer de viktigste tiltakene som må gjennomføres for å nå visjonen i 2050. Tiltakspakke 1 er tiltakene som må iverksettes i nærmeste fremtid mens tiltakspakke 2 innføres når disse er startet eller oppnådd.

3.1 Målgrupper

For å nå visjonen må ulike virkemidler gjennomføres i tiden fremover til 2050. Det er viktig at de enkelte aktørene i byggenæringen forstår hvilken rolle de har, hvem de må påvirke for endring og hvilke tiltak de kan bidra med i størst grad. Virkemidlene i veikartet og de følgende kapitlene er derfor knyttet til ansvarlige målgrupper. Mange av tiltakene krever også tverrfaglig samarbeid og gjelder både politikere, infrastruktureiere og byggenæringen generelt.

Tabellene over tiltak innen hvert tema viser hvilke aktører som har hovedansvar. Følgende aktørgrupper benyttes:

3.2 Minimere klimagassutslipp

De direkte klimagassutslippene fra bygg og anlegg utgjorde i 2023 1,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, mer enn fire prosent av Norges samlede klimagassutslipp. I tillegg til dette kommer de indirekte utslippene bygg og anlegg forårsaker gjennom import. Ut fra tanken om byrdefordeling må byggenæringen ta sin del av ansvaret for at klimagassutslippene kuttes, både direkte og indirekte utslipp der det er mulig. I et infrastrukturprosjekt kan det være vanskelig å skille ut hvilke klimagassutslipp knyttet til et prosjekt som skal regnes mot Norges forpliktelser iht. Parisavtalen.

Klimakrav til infrastrukturprosjekter kan dessuten bidra til omstilling også utenfor landegrensene gjennom å etterspørre produkter med lave utslipp. For å oppnå størst mulig utslippskutt i infrastrukturprosjekter bør klimakrav omfatte alle utslipp, både direkte og indirekte.

Klimabudsjetter er et godt styringsverktøy som kan hjelpe til med å identifisere tiltak for utslippskutt. Infrastruktureiere bør utarbeide klimagassbudsjetter på både prosjekt- og porteføljenivå.

Kost/nytte-vurderinger bør legges til grunn for hvilke utslippsreduserende valg som gjøres i prosjekter. Tiltakene med lavest kostnad bør som regel gjennomføres først. Pilotprosjekter er viktige for å teste ut innovasjon, ta i bruk ny teknologi og må behandles særskilt.

3.3 Bevaring og forbedring av naturmangfold

Norge har satt ambisiøse mål for bevaring og forbedring av naturmangfold, som inkluderer at ingen arter eller naturtyper skal utryddes eller gå tapt fra norsk territorium, samt at økosystemene skal ha god tilstand og levere viktige økosystemtjenester. Disse målene er en del av en bredere strategi for å bekjempe tap av biologisk mangfold, og sikre at økosystemene kan fortsette å levere viktige tjenester som klimaregulering, ren luft, rent vann, matproduksjon og fruktbar jord.

Samfunnets behov for infrastruktur bidrar til store arealendringer, både for midlertidig og permanent bruk. Det er avgjørende at alle i byggenæringen har gode systemer og metoder for å ta vare på naturmangfold.

Klimautvalget 2050 har foreslått et rammeverk for å unngå, flytte og forbedre arealbruk (UFF). Rammeverket bygger på at man så langt det er mulig skal unngå aktiviteter eller handlinger som blant annet bygger ned natur.

For å skape forutsigbare rammebetingelser, er det viktig at det gis politiske føringer for hvordan dette skal gjøres, utover det som er påkrevd i allerede etablerte planprosesser. Det er fortsatt behov for flere FoU-prosjekter innen dette temaet, der byggherrer, planleggere og entreprenører i samarbeid søker nye og bedre løsninger, og deler erfaringer om disse.

Naturrisikoutvalget har i NOU 2024:2 «I samspill med naturen» foreslått en femtrinnsmodell i arbeid med naturrisiko (Identifisere – analysere – vurdere – rapportere – beslutte).

3.4 Omstilling til sirkulærøkonomi

Byggenæringen må omstille seg til sirkulære forretningsmodeller. Ifølge Circularity Gap Report (2020) er norsk økonomi kun 2.4 % sirkulær (nye tall lanseres april 2025). En fjerdedel av avfallet kommer fra bygg- og infrastrukturprosjekter, og årlig genereres rundt 40 millioner tonn grave- og sprengemasser.

Fordeling av risiko, håndtering av kvalitet og kostnadskonsekvenser må vurderes av alle parter, og risiko må fordeles hensiktsmessig.

Ombrukskartlegging er en forutsetning for økt sirkularitet, og bør innføres som krav i infrastrukturprosjekter, på lik linje med krav i teknisk forskrift for bygninger. Dette kravet må gjelde alle planfaser og vil resultere i at det kan stilles målbare krav til ombruk av masser, produkter og materialer. Ny infrastruktur må også planlegges for ombruk i fremtiden.

Mangel på fungerende verdikjeder for ombruk er en barriere mot sirkularitet. Vi trenger flere markedsplasser for deling av materialer og produkter som er ombrukbare for å få fart i ombruksarbeidet. Hvis disse løsningene er finansiert av det offentlige, er det viktig at disse benyttes av de offentlige byggherrene for å få skaleringseffekt.

3.5 Energipositiv infrastruktur

For at Norge skal lykkes med omstilling til lavutslippsamfunnet må store deler av industrien, transportsektoren og andre sektorer elektrifiseres. Da vil Norge ha behov for mer kraft. Energieffektivisering kan raskt frigjøre ny kraft til formålet. Redusert og effektivisert energibruk i infrastrukturprosjekter vil måtte bidra til denne målsettingen. I tillegg kan infrastrukturprosjekter bidra til at Norge når stortingets mål om 8 TWh ny solenergi innen 2030.

Infrastrukturprosjekter bruker mye energi, både ved bygging og i drift. Offentlige byggherrer må sette krav til redusert energibruk i bygging, drift og vedlikehold av sin infrastruktur.

Infrastruktur beslaglegger store arealer, særlig for vei- og baneformål. Slike «grå» arealer kan være godt egnet til produksjon av fornybar energi.

3.6 Dokumentert bærekraftsytelse

EUs krav til bærekraftsrapportering (CSRD) ble en del av norsk lov med virkning fra regnskapsåret 2024. Rapporteringen dekker alle aspektene ved bærekraft, og innenfor miljø er det blant annet temaene klimaendringer, biomangfold og økosystemer, og ressursbruk og sirkulær økonomi som vurderes, i tråd med temaene i dette veikartet.

Bærekraftsdirektivet (CSRD) gjelder hele virksomheten. Dette innebærer at det er avgjørende å samle inn data fra alle aktiviteter som virksomheten har kontroll over. For å sikre overholdelse av EUs krav er det derfor også nødvendig å rapportere på prosjektnivå, inklusive drift og vedlikehold av infrastrukturen.

Økt krav til dokumentasjon og rapportering må ikke bli en barriere mot handling. Et hovedmål med bærekraftsrapportering er å bidra i arbeidet med å identifisere effektive klima- og miljøtiltak. Det er viktig at alle aktører jobber med å strukturere og effektivisere rapporteringsarbeidet, slik at det understøtter arbeidet med forbedring. Verktøy som BREEAM Infrastructure kan sikre at relevante aspekter av klima, miljø og sosial bærekraft ivaretas, samtidig som gode tiltak identifiseres og gjennomføres på prosjektnivå.

3.7 Rammebetingelser og innovasjon

Offentlig eierstyring må utnyttes for å gi en tydelig retning til arbeidet med klima og miljø innenfor utbygging og drift av samfunnets infrastruktur. Politiske målsettinger må formuleres og legges inn i offentlige tildelingsbrev eller andre styringsdokumenter til offentlige virksomheter.

For å nå de nasjonale klima og miljø målene er det nødvendig å heve FoU-aktiviteten for sektoren. De langsiktige målene innen klima og miljø kan ikke bare nås med dagens materialer og teknologier. Nye, innovative løsninger er derfor viktig.

Nært samarbeid mellom næringen og forskningsmiljøer er essensielt for å finne felles løsninger og utvikle ny teknologi eller metoder. Næringen bringer med seg verdifull kunnskap til å eksperimentere med nye teknologier og metoder for å redusere utslipp. Samtidig må forskningsinstitusjonenes hovedmål være å støtte markedsaktører i deres innovasjonsarbeid, slik at de kan nå sine mål og komme nærmere nasjonale og globale klima- og miljømål.

3.8 Håndtere klimarisiko

Ødeleggelse av kritisk infrastruktur på grunn av ekstremvær skjer stadig oftere. Dette resulterer i naturødeleggelser, økte klimagassutslipp og samfunnskostnader. Ny infrastruktur tar som regel klimarisiko i betraktning, mens eksisterende infrastruktur er fortsatt sårbar. Manglende håndtering av klimarisikoen kan påvirke evnen til å redusere utslipp, naturinngrep, energiforbruk, medføre risiko for tap av liv og helse, samt øke kostnadene. Økt bevissthet om klimaendringenes påvirkning på infrastruktur krever rask praksisendring for å håndtere mer ustabilt vær i fremtiden.

Ved bygging av ny og vedlikehold av eksisterende infrastruktur må det gjøres vurderinger og tiltak som øker infrastrukturens motstandskraft mot ekstremvær og bevare naturen som reduserer behovet for slike tiltak.

4 Infrastruktur på lag med naturen og menneskers behov – fremtidsscenario for 2050

I 2050 har det skjedd store endringer i måten samfunnets infrastruktur bygges og driftes. Hele byggenæringen har vært med på en massiv dugnad for en nødvendig omstilling.

• Det har blitt standard at alle kjøretøyer og anleggsmaskiner driftes med energi som kommer fra bærekraftige kilder. Ingen fossile drivstoff er igjen i verdikjeden.
• Det er både naturlig og et krav at byggematerialer som hovedregel kommer fra resirkulerte eller ombrukte kilder. Nye byggematerialer produseres uten klimagassutslipp, eller kompenseres med karbonfangst og lagring.
• Velfungerende digitale markedsplasser kobler overskudd med etterspørsel for masser og materialer. Det er krav om at restmaterialer kun kan leveres til ombruk andre steder, dersom det dokumenteres at prosjektene ikke kan benytte disse selv.
• Naturmangfoldet er forbedret sammenliknet med situasjonen i 2025, på grunn av at andelen natur relativt til nedbygget areal vokser.
• I planprosesser verdsettes naturen så høyt at det ikke lenger er lønnsomt å bygge ned verdifull natur. Naturbeslag må kompenseres med mer enn det som tas.
• Alle infrastruktureiere er selvforsynte med energi til drift, ved at nedbygde sidearealer langs vei og annen infrastruktur har fått installert solceller eller annen energiproduksjon.
• Transportbehovene i samfunnet har endret seg drastisk og trafikkproblemene hemmer i mindre grad samfunnsutviklingen. Transporten til kollektivpunktene gjøres av selvkjørende tjenester.
• Støy og fra transportsystemer er vesentlig redusert, sammenliknet med situasjonen i 2025.
• Klimanøytral betong og stål er nå brukt til bygging av tunneler og overbygde kulverter. I 2050 er det derfor blitt mer akseptert å bygge tunneler for å spare natur og arealer.
• Vedlikeholdsetterslepet og oppgradering av VA-anleggene i kommunene har kommet ajour, som har resultert i bedre overvannshåndtering, mindre vannforbruk, bedre utnyttelse av vannet og at lekkasjer i gamle vannledninger er tettet.
• Eksisterende infrastruktur er tilpasset klimaendringene som har skjedd på grunn av endrede klimatiske forhold.

Definisjoner

Det er benyttet en rekke ord og begreper i veikartet som det kan være forskjellig tolking av. Definisjoner og betydning av viktige ord og begreper er derfor definert i listen under.

Arealnøytralitet

Å stanse tap av natur og restaurere like mye natur som bygges ned. (Hentet fra: NOU 2023: 25 - regjeringen.no)

Arealregnskap

Et arealregnskap dokumenterer arealendringer, f.eks. at en skog har blitt til vei, et jorde til parkeringsplass eller det har blitt gravd ned vannog avløpsledninger i en myr. Arealregnskapet kan også utvides til å dokumentere konsekvensene av slike arealendringer. (Hentet fra https://www.nibio.no/nyheter/nyttnasjonalt-grunnkart-viktig-bidrag-til-arbeidetmed-arealregnskap)

Energipositiv

Et prosjekt eller en portefølje av prosjekter som produserer mer fornybar energi over et år, enn det som forbrukes.

Klimanøytral

Klimanøytralitet innebærer at man ikke slipper ut mer klimagasser i atmosfæren enn det man greier å fange opp eller fjerne. Det totale klimagassutslippet fra bygging og drift av infrastruktur skal være null ved at opptak og utslipp balanseres igjennom livsløpet. (Hentet fra: https://fn.no/avtaler/miljoe-og-klima/ parisavtalen)

Klimapositiv

Den totale mengden drivhusgasser som fjernes og lagres fra atmosfæren, er større enn den totale mengden drivhusgasser som slippes ut i atmosfæren. Et prosjekt eller løsning som bidrar til å fange opp og lagre mer CO2-ekvivalenter i løpet av et år, enn det som slippes ut. Nytt prosjekt for å utvikle klimapositive løsninger – SINTEF

Naturmangfold

Biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning. (Hentet fra naturmangfoldloven § 3 definisjoner)

Naturnøytralitet

Å stanse tap av natur og restaurere like mye natur som bygges ned. Til forskjell fra arealnøytralitet indikerer naturnøytralitet også at kvaliteten på naturen og økosystemene skal opprettholdes. (Hentet fra: NOU 2023: 25 - regjeringen.no)

Naturpositiv

Atferd og handlinger som generelt forbedrer økologisk tilstand, i motsetning til å forårsake nedgang.

Sirkulærøkonomi

Økonomisk system som bruker en systemisk tilnærming for å beholde ressurser i kretsløpet. Dette kan være gjennom ombruk, reparasjon og gjenvinning for å redusere avfall og miljøbelastning, samtidig som verdiskaping og bærekraftig utvikling opprettholdes (ISO 59004).