Anbefalt metode for beregning av klimagassutslipp ved ombruk

1 Ordliste/definisjoner

Et utvalg viktige begreper som er viktig å forstå, som kontekst for metodebeskrivelsen:

Bevaring

Å la eksisterende bygningsdeler stå og fortsette å være i bruk på sin nåværende (opprinnelige) plassering i et bygg, uten demontering.

Ombruk

Å bruke eksisterende bygningsdeler på nytt i tilfeller der det kreves demontering og remontering.

I denne veilederen benytter vi begrepet ombruk om bygningsdeler som brukes på nytt både til samme formål og til et nytt formål. Brukte vinduer kan for eksempel, med noe bearbeiding, ombrukes til kontorskillevegger. I veilederen er det derfor grad av bearbeiding som skiller begrepet ombruk fra materialgjenvinning og resirkulering. Det skal i utgangspunktet ikke ha noen beregningsteknisk konsekvens at det ikke er et sylskarpt skille, da de samme prinsippene skal gjelde.

Begrepene ombruk, gjenvinning, ned- og oppsirkulering defineres noe ulikt i litteratur og lovtekst. Definisjonen over benyttes i denne veilederen av praktiske årsaker.

Omsetting

Overføring av ombrukbare varer fra et donorbygg til et mottakerbygg regnes som omsetting dersom de to bygningene eies av to ulike virksomheter (organisasjonsnummer).

Omsetting som begrep brukes uavhengig av om det selges eller gis bort.

Donorbygg

Et bygg som tilgjengeliggjør ombrukbare materialer og komponenter for andre, uavhengig av om det selges eller gis bort.

Mottakerbygg

Et bygg som kjøper eller mottar ombrukte byggevarer / komponenter fra et donorbygg.

End-of-waste (EOW)

Se kap. 3.8.

EPD

Environmental Product Declaration - Tredjepartsverifisert miljødeklarasjon som beskriver miljøpåvirkninger for et produkt, deriblant klimagassutslipp. Miljøpåvirkningene er beregnet med metodikk som følger standarder for LCA-beregninger.

LCA

Life Cycle Assessment, på norsk: Livsløpsanalyse eller Livssyklusanalyse. Standardisert metodikk for å beregne klima- og miljøpåvirkninger gjennom livsløpet til et produkt eller en tjeneste.

PCR

Product Category Rules - Produktkategoriregler er LCA-regneregler for en spesifisert produktgruppe. Regnereglene skal sikre at produkter innenfor samme produktgruppe har så like forutsetninger som mulig.

Biogene utslipp

Biogent karbon er karbon som trær eller annet biologisk materiale gjennom fotosyntesen har tatt opp fra karbondioksid i lufta, og bundet i trevirket. Biogent karbon frigjøres når treet forbrennes eller råtner. Biogent karbon er en del av det korte karbonkretsløpet, fordi det som regel er maks 100 år siden det biogene karbonet ble fjernet fra atmosfæren. Derfor medregnes karbonopptaket i LCA-beregninger for biogene produkter. Når man ser på hele livsløpet til et materiale produsert med biologisk materiale, vil den samme mengden biogent karbon som en gang ble tatt opp av materialet, til slutt slippes ut. Dermed vil summen av det biogene opptaket og det biogene utslippet over levetiden til et produkt være null.

Klimafotavtrykk

Klimafotavtrykket for hele livsløpet til et produkt omfatter alle klimagassutslipp knyttet til produksjon, transport, bruk og avhending av produktet.

Det er mulig å beregne klimafotavtrykk for hele eller deler av livsløpet til et produkt. Klimafotavtrykket for deler av livsløpet kan for eksempel kun omfatte produksjon og transport til kunde. Systemgrensene settes basert på konteksten for beregningen.

Klimafotavtrykket tar med seg alle utslipp uavhengig hvor i verden de oppstår, så lenge de er knyttet til produktets verdikjede. Det betyr at klimafotavtrykket ikke bare består av direkte utslipp innenfor det geografiske området hvor produktet brukes, men også «indirekte utslipp» - utslipp som har foregått andre steder for å produsere produktet, eller som senere vil foregå andre steder som følge av avfallshåndtering.

Klimafotavtrykk oppgis i kg CO₂-ekvivalenter.

Klimaeffekt

I denne veilederen brukes ordet klimaeffekt om forskjellen i klimafotavtrykk mellom en ombruksvare og en ny byggevare. Hvis ombruksvaren fører til lavere klimafotavtrykk enn en ny byggevare, tilsvarer klimaeffekten en klimagassbesparelse. Dette vil som regel være tilfellet. Derfor brukes også begrepet klimagassbesparelse i denne veilederen. Men det er også mulig at ombruk i noen sammenhenger kan gi høyere utslipp enn et tilsvarende nytt produkt. Begrepet «klimaeffekt» dekker også dette scenariet.

Brutto klimaeffekt ved ombruk

De klimagassutslippene som unngås ved at man slipper å produsere et nytt produkt, fordi man heller velger ombruk. Brutto klimaeffekt er derfor gitt av klimafotavtrykket for det produktet man erstatter. Dette tar altså ikke hensyn til eventuelle utslipp som forårsakes av at ombruksvaren klargjøres og transporteres før den installeres.

Netto klimaeffekt ved ombruk

Differansen i klimaeffekt av å ombruke en byggevare til et gitt formål, sammenliknet med å produsere en ny byggevare for dette formålet. Så lenge klimafotavtrykket knyttet til bearbeiding, transport osv. av ombruksvaren ikke overstiger klimafotavtrykket til en sammenliknbar ny byggevare, vil dette gi en netto klimagassbesparelse.

Beregning av netto klimaeffekt er beskrevet i metodebeskrivelsen.

2 Innledning

Hvem står bak denne veilederen?

Denne veilederen er laget av en arbeidsgruppe i Nasjonal kunnskapsarena for ombruk i byggebransjen (Kunnskapsarenaen) for å etablere en anbefalt måte å beregne klimagasseffekten ved ombruk av byggevarer. Arbeidet har blitt gjort i to faser med følgende bidragsytere:

Fase 1: Julie Lyslo Skullestad (Aase Teknikk), Jill Saunders (Asplan Viak), Lene K. Westeng (Resirqel), Elin Hansen (ZERO), Håkon Iversen (Sirkulær Ressurssentral), Elisabeth Kolrud (Asplan Viak)

Fase 2: Julie Lyslo Skullestad (CICERO senter for klimaforskning), Jill Saunders (Asplan Viak), Reidun Dahl Schlanbusch (Multiconsult). Prosjektleder: Håkon Iversen (Sirkulær Ressurssentral).

KS-gruppe: Oddbjørn Dahlstrøm (Asplan Viak), Johann Kristian Næss (Treteknisk), Mie Fuglseth (Grønn byggallianse), Elin Hansen (Sirk Norge) og Lene K. Westeng (Resirqel).

Testgruppe: Camille Vandervaeren (Sintef), Ane Midtstraum (Trondheim kommune), Silje Unander (Treteknisk), André Bockelie (Resirqel).

Andre fagpersoner fra blant annet Multiconsult, Asplan Viak og NTNU har også gitt verdifulle innspill til arbeidet.

Fase 2 har blitt finansiert gjennom et spleiselag mellom offentlige og private aktører: Kunnskapsarenaen, Sirkulær Ressurssentral, Grønn Byggallianse, Trefokus, Treteknisk, Avfall Norge, Klimaetaten (Oslo kommune), Norsk Eiendom, FutureBuilt og Statsbygg.

Hvem skal anvende veilederen og hvordan skal den anvendes?

I denne veilederen beskrives en metode for å beregne klimagassutslipp knyttet til ombruk av byggevarer. Veilederen tar for seg beregning av klimaeffekt for ombruk i dag, dvs. omtaler ikke beregning av klimaeffekt for forventet ombruk i fremtiden (tilrettelegging for ombruk). Metoden som beskrives er forankret i eksisterende LCA- og klimagasstandarder. Veiledningen består derfor av spesifisering og tolkning av eksisterende metode heller enn å tilføre noe helt nytt.

Veilederen er spesielt til for den som skal utføre klimagassberegninger for byggeprosjekter der ombruk inngår, eller den som er satt til å kvantifisere effekten av ombruk i et prosjekt. Veilederen er både ment til dem som har inngående kunnskap om klimagassberegninger av bygg fra før av, men også til dem som er ferskere eller ønsker å bruke en forenklet metodikk. I kap. 4.5 finnes tips til en forenklet metode som kan brukes i forbindelse med ombrukskartlegginger etc. Veilederen kan også være nyttige for dem som bestiller, mottar og leser klimagassrapporter for bygg og materialer.

Veilederen dekker alle fasene i et byggeprosjekt og er nyttig både for beregninger på byggnivå og for beregninger på produktnivå. Veilederen kan være spesielt nyttig for dem som ønsker å sammenlikne ombruk av byggeprodukter med bruk av nye. Veilederen skal kunne brukes i ulike situasjoner og derfor til beregninger med ulike systemgrenser. Veilederen tar allikevel utgangspunkt i to hovedsituasjoner, illustrert i tabell 1.

Hva inneholder veilederen?

Veilederen består av to hoveddeler og to viktige vedlegg. I den første delen, hovedprinsipper (kap 3) trekkes de viktigste hovedprinsippene fra eksisterende LCA- og klimagasstandarder fram. I dette kapittelet etableres de viktigste prinsippene og definisjonene som trengs for å forstå den påfølgende metodebeskrivelsen. Metodebeskrivelsen (kap 4) gir deretter steg for steg oppskrift på hvordan klimaeffekt av ombruk skal beregnes. De fleste lesere vil trenge å lese del 1 før del 2, med unntak av de som kjenner LCA metodikken svært godt fra før av.

Vedlegg 1 Referanseverdier angir referanseverdier for utslippsfaktorer for utvalgte materialgrupper. Disse referanseverdiene kan brukes til å beregne brutto klimaeffekt ved ombruk, når man sammenlikner ombruk av en byggevare mot å produsere en ny.

I Vedlegg 2 Case Studier tas metoden i bruk i praktiske case som inneholder mange av de ulike problemstillingene som kan dukke opp. Casene tar for seg tre ulike typer byggevarer – prefabrikkerte hulldekker av betong, takstein av tegl, og konstruksjonstrevirke.

3 Hovedprinsipper

Klimagassberegninger for byggverk og byggevarer følger standardiserte regler for LCA (livsløpsanalyser) gitt av flere standarder, der de mest sentrale er:

• NS-EN 15978 Bærekraftige byggverk - Vurdering av bygningers miljøpåvirkning – Beregningsmetode.
• NS-EN 15804 Bærekraftige byggverk - Miljødeklarasjoner - Grunnleggende produktkategoriregler for byggevarer. I tillegg finnes det egne produktkategoriregler (PCR - product category rules) for ulike produktgrupper som nærmere beskriver systemgrenser og forutsetninger som gjelder for LCA-beregninger for disse produktgruppene.
• NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger.
• Ny i 2024 - Veiledning NS 3720:2018/G2:2024 Verdier til bruk i klimagassbudsjettering, beregninger og regnskap for bygninger etter NS 3720 og informasjonsmoduler A4, A5, B2 og B4. Forkortes heretter «Veiledning NS 3720/G2».

Metodebeskrivelsen for å beregne klimagassutslipp for ombruksvarer angitt i denne veilederen følger prinsipper og regneregler i disse standardene. Dette for å sikre at resultatene skal kunne sammenliknes mot andre byggevarer, og/eller kunne brukes i klimagassregnskap for bygninger.

I dette avsnittet angis sentrale prinsipper fra standardene som er særlig relevante for beregning av klimagassutslipp for ombruksvarer. For nærmere beskrivelse av øvrige LCA-prinsipper henvises det til nevnte standarder.

3.1 Donorbygg og mottakerbygg

Bygget som tilbyr den brukte byggevaren kaller vi her donorbygget, og bygget som mottar byggevaren for ombruk kalles mottakerbygget. Se ordliste/definisjoner.

Ved ombruk av byggevarer vil en byggevare overføres fra det nåværende byggets livsløp til det neste byggets livsløp. Skillet mellom de to livsløpene defineres som end-of-waste. Dette blir nøye forklart i påfølgende avsnitt (se særlig avsnitt 3.8 – 3.11).

I denne veilederen er det lagt mest vekt på ombruksvarer som krysser systemgrensen fra et donorbygg og brukes på nytt i et annet bygg. Det finnes imidlertid også tilfeller der materialer bevares og/ eller ombrukes (se ordliste for forskjellen på begrepene) internt i et rehabiliteringsprosjekt. I slike tilfeller vil samme bygg være både donor- og mottakerbygg, men de samme hovedprinsippene vil gjelde for beregning av klimaeffekt.

3.2 Første bruker tar «regningen» ved ombruk og rehabilitering

En viktig forutsetning i standardene for byggevarer er at første bruker av et produkt som ombrukes, i denne sammenhengen donorbygget, tildeles produksjonsutslippet til ombruksvaren. Neste bruker, mottakerbygget, skal ikke tildeles noe av utslippet knyttet til den opprinnelige produksjonen av produktet. Dette er i henhold til prinsippet om utvidet produsentansvar i EUs avfallsdirektiv. Imidlertid skal utslipp knyttet til aktiviteter som klargjør varen til ombruk tildeles mottakerbygget. Dette blir grundig utredet i de påfølgende delkapitellene og også eksemplifisert i casene.

Merk: Et spesialtilfelle for fordeling av utslipp i flere bruks-sykluser inntreffer for flergangs-emballasje. I følge NPCR 023 Packaging products and services kan utslipp knyttet til produksjon og avfallshåndtering av flergangs-emballasje fordeles på antall sykluser emballasjen brukes. Dette er eksemplifisert i Case 2 og 3, der flergangs-paller benyttes i transport av de ombrukte byggevarene.

3.3 Fordelen ved å fjerne behovet for et nytt produkt

Den viktigste fordelen ved å ombruke en byggevare er at man unngår behovet for en ny byggevare som må produseres. De unngåtte produksjonsutslippene gir en brutto klimagassbesparelse ved ombruk. Som regel vil den reelle netto klimagassbesparelsen ved ombruk være noe mindre enn dette, fordi det vil kreves noen aktiviteter for å klargjøre ombruksvaren til ny bruk. Dette kan for eksempel være transport, overflatebehandling og annen oppgradering som vil innebære noe klimagassutslipp.

Klimagassutslipp knyttet til klargjøring for ombruk er nærmere beskrevet i bl.a. kapittel 3.8-3.11. Beregning av brutto og netto klimagassbesparelse er beskrevet i metodebeskrivelsen i kapittel 4.

3.4 Det modulære livsløpet

Standardene for LCA-beregninger for byggverk deler livsløpet til et bygg (og en byggevare) inn i moduler. Dette er vist overordnet i Figur 2 under. Prinsippet om det modulære livsløpet er en nødvendig nøkkel for å forstå livsløpsberegninger for bygg og innholdet i denne veilederen. Hver modul har inputt (f.eks. råmaterialer og energi) og utputt som kan være et produkt, men også biprodukter som avfall og klimagassutslipp. Det er viktig å huske på at utslipp skal tilhøre modulen der det oppstår. For eksempel er det derfor A5 skal inkludere utslipp fra både produksjon, transport og avfallshåndtering knyttet til svinnet som oppstår på byggeplassen. Det betyr at ved for eksempel 10 % svinn av en byggevare på byggeplass, skal utslipp tilsvarende 10 % av A1-A3, A4 og C1-C4 for denne byggevaren medregnes i A5. I tillegg skal avfallshåndtering av eventuell transportemballering beregnes i A5, fordi det er på byggeplassen at transportemballeringen blir til avfall.

Denne inndelingen brukes både i livsløpsanalyser for byggevarer og for hele byggeprosjekter. Produktstadiet (A1-A3) omfatter alle aktiviteter som kreves for å produsere byggematerialer som skal brukes i bygget, og inkluderer råvareuttak, transport og bearbeiding frem til materialene forlater «fabrikkport» (eller sentrallager). A1-A3 er derfor gitt av et spesifikt produkt fra en spesifikk leverandør. Senere livsløpsmoduler (A4-C4) er avhengig av konkrete forutsetninger i hvert enkelt byggeprosjekt. Miljødeklarasjoner (EPDer o.l.) publiseres med forhåndsdefinerte scenarier for disse livsløpsmodulene, som dermed bør tilpasses til hvert enkelt prosjekt. Ved endt livsløp, det vil si etter C4-modulen, er livsløpet slutt (ytre stiplet linje i Figur 2). Her går systemgrensen til analysen. Ombruksvarer som skal leve videre i et annet bygg krysser denne systemgrensen og går inn i et nytt livsløp. Netto klimabesparelse ved å erstatte en ny byggevare som, som beskrevet i forrige avsnitt, kan synliggjøres i donorbyggets modul D.

3.5 Restlevetid

I Veiledning NS 3720/G2, kapittel 3.4, oppgis standard forventede levetider for ulike materialtyper og bygningskomponenter. Mange av bygningskomponentene, som for eksempel overflatematerialer, kan ha kort, middels eller lang levetid, avhengig av om bygningen har høy eller lav slitasje, og om materialene skiftes ut ved utgått levetid, eller på grunn av andre hensyn som for eksempel leietakertilpasning (kommersielle hensyn).

I tillegg angis veiledende verdier for restlevetid for ombrukte materialer (Veiledning NS 3720/G2 kapittel 3.5). Basert på en forutsetning om at ombruk av byggevarer ikke vil være aktuelt dersom byggevaren har for kort gjenstående restlevetid, skal restlevetiden enten settes lik forventet levetid for tilsvarende nytt produkt, eller reduseres til 75 %.

Restlevetid settes til 100 % av forventede levetid for:

• ubrukte overskuddsvarer fra andre prosjekter.
• konstruksjonselementer i fundamenter, dekker, bæresystemer og primærkonstruksjon.
• bygningskomponenter som er reparert eller oppgradert til en tilstand lik ny.
• bygningskomponenter av høy kvalitet som har tilstand lik ny.

Restlevetid settes til 75 % av forventede levetid for:

• produkter som ombrukes, men som ikke oppfyller kriteriene for 100 % gitt ovenfor.

Vurderingen av tilstanden til ombruksvarene for å kunne sette restlevetid skal i henhold til Veiledning NS 3720/G2 gjøres når ombruksvaren er klar for å remonteres i mottakerbygget (og ikke for eksempel før demontering fra donorbygget). Årsaken til dette er hovedsakelig at ombruksvarene kan skades under demontering. I tillegg kan mottakerbygget iverksette reparasjoner eller andre levetidsforlengende oppgraderinger ved senere klargjøring for ombruk, men dette vil ikke alltid donorbygget ha informasjon om.

Dersom man har bedre datagrunnlag for å kunne estimere restlevetid for en ombruksvare, som for eksempel en tilstandsvurdering av en kvalifisert ekspert e.l., kan dette benyttes fremfor veiledende verdier.

3.6 Utskiftinger av en ombruksvare i mottakerbyggets levetid

Denne metodebeskrivelsen forholder seg til bruk av hele utskiftninger i byggets levetid, i tråd med EN 15978:2011. Det betyr at antall utskiftninger over analyseperioden rundes oppover til nærmeste hele tall. Hvis den siste utskiftningen kommer svært nær slutten av analyseperioden, kan den sløyfes på bakgrunn av en vurdering av sannsynlighet for at utskiftningen blir nødvendig. Et typisk eksempel som benyttes for å illustrere dette er en jernbaneskinne som blir ødelagt. Om så toget er på sin siste tur før jernbanestrekket skal legges ned, må skinnen allikevel skiftes ut. Motsatt blir situasjonen for et slitt gulvbelegg i et bygg som snarlig skal rives.

I Veiledning NS 3720/G2, kap. 3.6 presiseres at for fremtidig utskifting av et ombruksmateriale skal det som hovedregel antas at utskifting vil skje med nye produkter. For å eventuelt kunne anta at ombruksmaterialet vil skiftes ut med et annet ombruksmateriale i fremtiden, må det foreligge dokumentasjon som sannsynliggjør dette. For eksempel at byggeier har langsiktige strategier for ombruk og at det finnes ombrukssentraler i nærheten som forventes å være en del av markedet i lang tid fremover. Fremtidig ombruk ved utskifting kan imidlertid ikke forutsettes lenger frem i tid enn 10 år.

3.7 Biogene utslipp og ulike GWP-verdier

I tråd med modularitetsprinsippet skal klima- og miljøpåvirkningen telles i den modulen der de oppstår. For biogent karbon er det derfor definert at opptak av biogent karbon skal medregnes i livsløpsmodul A1-A3 som en negativ verdi. Utslipp som følge av forbrenning/forråtnelse ved endt levetid skal medregnes som en positiv verdi i C3-C4. Ved å medregne hele livsløpet fra A1-C4 vil dermed summen av biogene utslipp for et materiale bli null over livsløpet. I klimagassberegninger der man ikke inkluderer C1-C4 vil man ved å følge dette prinsippet kun få et negativt utslipp (opptak) for biogent karbon i A1-A3, og ikke noe utslipp som nuller det ut. Dette gir en kunstig dobbelt-telling av det biogene opptaket som ikke gjenspeiler virkeligheten. For å kompensere for dette må man legge til det biogene utslippet i A1-A3, slik at de biogene utslippene i sum blir 0. Dette kalles «umiddelbar oksidasjon» (instant oxidation of biogenic carbon – IOBC) på fagspråket og er et viktig prinsipp i NS 15804. IOBC-verdiene kan dermed brukes i tilfeller der man ikke ser på hele livsløpet i sammenlikning av ulike produkter, men kun f.eks. produksjonsfasen.

I EPD-er som følger den nyeste versjonen av EN 15804 (+A2:2019), oppgis nå i tillegg biogene utslipp og opptak som en egen miljøpåvirknings-indikator, kalt GWP-biogenic. I tillegg oppgis GWP fossil som kun teller fossile klimagassutslipp, og GWP luluc som teller klimagassutslipp knyttet til arealbruksendringer. GWP total er summen av disse tre indikatorene. Som en erstatning for GWP IOBC, kunne man i prinsippet brukt indikatoren GWP fossil, når man vil sammenlikne to produkter kun basert på (A1-A3)-modulene for å sørge for at opptak og utslipp av biogent karbon i sum blir regnet som 0. Men på grunn av overgang fra EN 15804 + A1:2013, til den nyere versjonen EN 15804 + A2:2019, har det skjedd flere endringer i hvordan GWP-indikatorene beregnes, som fører til at den nye GWP fossil ikke er helt sammenlignbar med GWP IOBC. På bakgrunn av dette er det foreløpig ikke anbefalt fra teknisk komité i EPD Norge å bruke GWP fossil til dette formålet. GWP IOBC-faktorer oppgis derfor fortsatt i norske EPD-er som en tilleggsindikator.

I veilederen for utarbeidelse av klimagassregnskap iht. TEK 17, anbefales det derfor å først og fremst bruke GWP IOBC-faktorer når man skal sammenlikne produksjonsutslipp (A1-A3) for ulike byggevarer, der denne faktoren er å oppdrive. Vi forholder oss til anbefalingene angitt i veileder for TEK 17 i denne metodebeskrivelsen, der følgende faktorer skal benyttes i prioritert rekkefølge:

• Norske og svenske EPDer: GWP IOBC-faktoren (EPD Norge) eller den tilsvarende GWP-GHG-faktoren (Sverige/The International EPD System) skal benyttes når ikke C-fasen er med i beregningene.
• Utenlandske EPD-er iht. EN 15804 + A2:2019: GWP total - beregnet GWP-BC basert på oppgitt biogent karboninnhold skal benyttes når C-fasen ikke er med i beregningene. GWP BC beregnes basert på oppgitt karboninnhold i produktet, se TEK-17-veilederen s. 22 for hvordan dette gjøres.
• Utenlandske EPD-er iht. EN 15804 + A1:2014: Disse EPD-ene gir ikke direkte informasjon om karboninnhold i produktet. Dette må derfor beregnes manuelt, basert på en antakelse om 0,5 kg karbon per kilo tørrvekt trevirke. Deretter omregnes dette til biogene karbonutslipp. For disse EPDene skal man derfor benytte: GWP total - beregnet GWP-BC basert på beregnet biogent karboninnhold.

3.8 EOW - grensen mellom donorbygg og mottakerbygg

Som beskrevet tidligere er det donorbygget som tar «regningen» for alle aktiviteter knyttet til den opprinnelige produksjonen og bruken av ombruksvaren. Donorbyggets ansvar for utslipp varer helt frem til ombruksvaren ikke lenger anses som en del av donorbyggets avfall. På standardspråket sier man at donorbygget skal belastes med alle utslipp knyttet til varens livsløp fram til «the end-of-waste state» (EOW). I norsk lovverk benyttes den norske betegnelsen «opphørskriterier for avfall», men i denne veilederen fortsetter vi med forkortelsen EOW. Mottakerbygget må medregne utslipp etter EOW, for eksempel fra testing og andre aktiviteter som kreves for å klargjøre en ombrukbar byggevare for videre bruk.

For å vite hvor grensen går mellom donorbyggets avfallshåndtering og mottakerbyggets ombruk må vi altså først definere EOW for det aktuelle produktet. Når slutter produktet å bli ansett som «avfall» som donorbygget er forpliktet til å håndtere – og går over til å være en ressurs med verdi?

EOW er definert i europeisk lovverk og tatt inn norsk lovverk. EOW er også definert i standardene for livsløpsvurderinger av bygg EN 15978:2011 og EN 15804 + A2:2019. Det neste avsnittet (i kursiv) er en gjengivelse av EN 15978:2011 kapittel 7.4.5.4 med kun noen små justeringer for å gjøre det lettere å forstå prinsippene i ombrukssammenheng.

Alle utgangsfaktorer (output på eng.) fra demontering, dekonstruksjon eller riving av bygningen*, fra prosesser for vedlikehold, reparasjon, utskifting eller renovering, alle avfallsmaterialer, alle byggevarer, materialer eller bygningsdeler osv. som forlater bygningen, skal i første omgang anses som avfall. Utgangsfaktorene når imidlertid stadiet der de opphører å være avfall når de oppfyller følgende forhold:

• materialet, produktet eller bygningsdelen er vanlig å bruke til bestemte formål;
• det finnes et marked eller en etterspørsel, for eksempel identifisert ved en positiv økonomisk verdi, for materialet, produktet eller bygningsdelen. Et «marked» må ikke nødvendigvis være knyttet til sluttbrukere, men kan også være et avfallsmarked eller ombruksmarked.
• materialet, produktet eller bygningsdelen oppfyller de tekniske kravene for de bestemte formålene og overholder gjeldende lovgivning og standarder som får anvendelse på produktene (NB! se «MERKNAD 1»);
• bruken av materialet, produktet eller bygningsdelen vil ikke føre til generelle ugunstige påvirkninger på menneskers helse.

* Det spesifiseres i EN 15978:2011 og EN 15804 + A2:2019 at alle aktiviteter knyttet til demontering tilhører donorbygget, i livsløpsfase C1, og at demonterte materialer er ansett som avfall inntil til kriteriene for EOW er nådd. Dvs. at EOW ifølge eksisterende standardverk inntreffer etter at de ombrukbare materialene er demontert. Merk at demontering for ombruk i mange tilfeller vil kreve en mer skånsom demonteringsprosess enn konvensjonell demontering/riving for å hindre at ombruksvaren ødelegges. Uansett skal demontering og relaterte aktiviteter allokeres donorbygg.

MERKNAD 1 i kap 7.4.5.4 i EN 15978:2011: «Bestemt formål» i denne sammenhengen er ikke begrenset til et bestemt produkts funksjon, men kan også gjelde et materiale som tjener som inngangsfaktor i produksjonsprosessen for et annet produkt eller av energi.

Ved å konkretisere dette for en ombruksvare, kan det tolkes slik at det bestemte formålet ikke trenger å være endebruken av ombruksvaren i mottakerbygget. Det bestemte formålet kan være å sette produktet ut på ombruksmarkedet. Med andre ord vil ikke tekniske krav til bruken av produktet i mottakerbygget være nødvendig å oppfylle for at produktet skal nå EOW. Det holder at det finnes et marked for å ombruke produktet, og at produktet oppfyller gjeldende lovgivning for å kunne omsettes for ombruk. I vår tolkning har derfor materialet, produktet eller bygningsdelen nådd EOW etter at det har blitt demontert og sortert for ombruk. Sorteringen kan enten foregå hos donorbygg, på en ombrukssentral, eller på et avfallsmottak/gjenvinningsanlegg.

Veilederens tolkning av EOW for en ombruksvare kan derfor formuleres som følgende:

Den fysiske lokasjonen for ombruksvarens EOW kan variere avhengig av om donorbygget må levere den til en mottaker for at ombruksvaren skal kunne omsettes, eller om mottakeren henter den på donorbyggets lokasjon. En huskeregel kan være: Hvor foregår eierskiftet mellom donorbygget og neste mottaker? Neste mottaker kan enten være en tredjepart som videreformidler eller omsetter ombruksvarer (f.eks. ombrukssentral, avfallsmottak e.l.), eller mottakerbygget dersom ombrukssvaren ombrukes direkte mellom et donorbygg og et mottakerbygg.

Under følger noen eksempler:

• Ombruksvaren leveres til ombrukssentral eller en type avfalls- gjenvinningsmottak: I mange tilfeller vil donorbygget levere ombruksvarer til en ombrukssentral eller en type mottak som sorterer ut varer som kan ombrukes. I slike tilfeller settes EOW til tidspunktet ombruksvaren er levert hit, fordi varen må anses som donorbyggets avfall frem til den er transportert til et passende mottak. Da vil transporten til sentralen/mottaket falle innunder donorbyggets livsløp (C2).
• Direkte ombruk mellom donorbygg og mottakerbygg: I tilfeller med direkte ombruk mellom et donorbygg og et mottakerbygg oppnår materialet EOW direkte etter demontering fra donorbygget. Ettersom mottakerbygget ønsker å overta ombruksmaterialet direkte fra donor, har det allerede opphørt å være avfall i øyeblikket det er ferdig demontert. Transport av ombruksvaren fra donorbygget til mottakerbygget tilhører dermed mottakerbyggets livsløp (A2).
• Ombruksvaren er omfattet av en ordning for tilbaketaking der produsenten tar tilbake produktet og klargjør det for ombruk: Plassering av EOW vil avhenge av hvem som har ansvaret for å transportere ombruksvaren til produsentens fasiliteter. Dersom avtalen er slik at donorbygget må stå for transport av ombruksvaren til den aktuelle produsenten som tar den tilbake, vil EOW først inntreffe etter at ombruksvaren er avlevert. Denne transportetappen inngår dermed i donorbyggets C2. Dette tilfellet likner på levering til en ombrukssentral e.l.

Hvis det derimot er produsenten selv som tar ansvar for å hente ombruksvaren på donorbyggets lokasjon, vil ombruksvaren nå EOW på donorbyggets byggeplass, etter demontering fra donorbygget. Transportetappen fra donorbygg til produsenten tilhører dermed ombruksvarens nye livsløp, og vil medregnes i mottakerbyggets A2. Beregningsteknisk vil dette tilfellet likne på tilfellet med direkte ombruk.

Andre tilfeller: Definisjonen og tolkningen av EOW i denne veilederen, inkludert eksemplene, skal ansees som «hovedregel». Om det skulle oppstå tilfeller av tvil om plassering av EOW må EOW beskrives med utgangspunkt i retningslinjene gitt her og i standardene. Ved tvil skal det legges til grunn en konservativ tolkning av EOW i det spesifikke prosjektet.

Etter at ombruksvaren har nådd EOW, er det mottakerbygget som overtar ansvaret for alle utslipp knyttet til ombruksvaren. Dette kan bl.a. innebære å klargjøre produktet for ombruk (se neste avsnitt), transportere det til mottakerbyggets byggeplass og videre installere, bruke, reparere,vedlikeholde og skifte ut produktet samt til slutt rive/demontere og håndtere avfallet ved slutten av sitt livsløp.

Figur 3 viser hvordan et produkts markedsverdi henger sammen med EOW. EOW inntreffer når produktets verdi har nådd bunnen, slik at alle nye aktiviteter heretter vil tilføre produktet ny verdi. I dette punktet kan produktet anses som en ressurs for neste bruker. Den originale figuren er hentet fra det Svenske EPD-programmets General Programme Instructions*, og viser et typisk livsløp for et produkt som sendes til materialgjenvinning. Prinsippet er imidlertid det samme for ombruksvarer. Vi har derfor lagt inn boksene «ombrukssentral», «klargjøring for ombruk» for å illustrere dette. Merk imidlertid at dette kun er eksempler, og at EOW kan inntreffe allerede hos donorbygg dersom varen hentes av en mottaker her, fordi den da har nådd laveste verdi.

*https://www.datocms-assets.com/37502/1718799122-gpi5_20240619.pdf

3.9 Klargjøring for ombruk

Selv om produktet har passert EOW, vil det også i mange tilfeller være nødvendig at ombruksmaterialer gjennomgår noen form for klargjøring/oppgradering før de er klare til å erstatte et nytt materiale og tas i bruk i mottakerbygget. Det kan altså være forskjell på EOW og det som kalles «point of substitution»:

• End of waste: Ombruksvaren er demontert, identifisert som ombrukbar og klar for å omsettes på ombruksmarkedet.
• Point of substitution: Ombruksvaren oppfyller alle krav til ønsket bruksformål i mottakerbygget, er ferdig tilpasset til ønskede dimensjoner, og erstatter et nytt produkt

Aktivitetene som forekommer mellom EOW og point of substitution tilskrives ombruksvarens klimafotavtrykk i mottakerbyggets A1-A5. Dette kan for eksempel være:

• Transport etter EOW: Transport etter at ombruksvaren er identifisert som ombrukbar, enten fra donorbygget eller fra ombrukssentral.
• Eventuell emballering for transport etter EOW.
• Testing og kvalitetssikring: Selv om en ombruksvare er lovlig å omsette, vil det ikke nødvendigvis oppfylle alle krav knyttet til å kunne ombruke den til ønsket bruksformål* i mottakerbygget. Dersom det kreves noen form for testing, kvalitetssikring og/eller sertifisering før ombruksvaren kan brukes i mottakerbygget, inngår disse aktivitetene i mottakerbyggets livsløp. Dette er for eksempel aktuelt for ombruksvarer som skal brukes til konstruktive formål.
• Tilpasning til nødvendige dimensjoner for å passe inn i mottakerbygget, som kan medføre kapp og svinn som må transporteres og avfallshåndteres.
• Overflatebehandling eller annen form for visuell/estetisk oppgradering.

For eksempel kan konstruksjonsvirke nå fram til EOW etter at det er demontert og levert på en ombrukssentral. Men for å kunne benyttes til konstruktive formål av en kjøper/mottaker må det kvalitetssikres/testes, emballeres og transporteres til mottakerbygg. Der må det kanskje også kappes, tilpasses og overflatebehandles før det erstatter nytt konstruksjonsvirke i mottakerbygget.

*Eventuelle krav til testing/resertifisering av ombruksvaren avgjøres av hva den skal brukes til i mottakerbygget. På generell basis har tiltakshaver og de ansvarlige foretakene i byggesaken ansvar for velge produkter med forsvarlige egenskaper slik at byggverket (her: mottakerbygget) som helhet tilfredsstiller kravene i byggteknisk forskrift (TEK17). Forskriften stiller krav til bygningens innretning, konstruksjon, brannsikkerhet, inneklima, energiforbruk og tekniske installasjoner. Byggevarenes egenskaper må kunne dokumenteres, se TEK 17 §3-1. Hvis en byggevare allerede har eksisterende produktdokumentasjon som er i tråd med byggevareforskriften (DOK), trenger ikke tiltakshaver eller ansvarlig foretak gjøre egen test av produktets egenskaper før det blir brukt i mottakerbygget. Hvis produktdokumentasjonen mangler eller er uriktig, er det nødvendig å kunne verifisere at byggevaren har de egenskaper som er nødvendig i tiltenkt videre bruk. Verifikasjonen kan skje gjennom testing eller annen form for kontroll for å definere ytelsesnivået. I ombruksprosjekter vil man i enkelte tilfeller velge å ombruke en byggevare til noe annet enn originalt tiltenkt bruk. I slike tilfeller er det viktig å huske at det man skal dokumentere er ytelsene som trengs i bruk. Eksempel: Skal du bruke en branndør som en vanlig dør som må oppfylle gitte lydkrav, så trenger du ikke dokumentere brannegenskapene. Da trenger du kun å dokumentere at døra oppfyller lydkravene.

3.10 Donor- vs. mottakerbygg – oppsummert

• Donorbygget skal belastes med alle utslipp fra knyttet til varens livsløp fram til «the end-of-waste state» - forkortet EOW.
• Mottakerbygget skal belastes med alle utslipp knyttet til klargjøring for ombruk som utføres etter EOW. Dette er aktiviteter som testing, finjustering/ tilpasning til riktige dimensjoner i mottakerbygg, visuell oppgradering o.l.
• I denne veilederens definisjon av EOW er at ombruksvaren skal være:

> demontert fra donorbygget og

> identifisert som ombrukbar (det finnes et marked for å ombruke varen) og

> klar til å omsettes på ombruksmarkedet

• Dersom donorbygget må gjøre noe for at ombruksvaren skal være lovlig å omsette, for eksempel teste for eller fjerne helse- og miljøfarlige stoffer, vil aktiviteter knyttet til dette være før EOW og tilhøre donorbygget
• Dersom ombruksvaren må testes for å kunne lovlig ombrukes til ønsket formål (for eksempel konstruktive elementer), vil aktiviteter knyttet til testing inkludert transport til test-sted være etter EOW og tilhøre mottakerbygget.
• Kapp/svinn ved demontering/utskjæring fra donorbygg skal allokeres til donorbygget. Dette er en del av demonteringsprosessen.
• Kapp/svinn ved testing, videre bearbeiding/oppgradering/tilpasning til nødvendige dimensjoner for å passe inn i mottakerbygget er etter EOW og skal allokeres til mottakerbygget.
• Transport og eventuell emballering for transport før EOW tilhører donorbyggets C2. Dette gjelder for tilfeller der donorbygget må frakte ombruksvaren til en ombrukssentral, et sorteringsanlegg, en produsent som tar tilbake ombrukbare varer eller en annen type tredjepart som videreformidler ombruksvarer (med andre ord: tilfeller der det fysiske eierskiftet skjer et annet sted enn på donorbyggets byggeplass).
• Transport og eventuell emballering for transport etter EOW tilhører mottakerbyggets A2. Dette gjelder for tilfeller med direkte ombruk mellom donorbygg og mottaker, dvs. at mottakerbygget overtar ombruksvaren direkte fra donorbygg.

3.11 Både donor- og mottakerbygg får synliggjort klimaeffekten ved ombruk

Klimaeffekten av ombruk vil delvis synes i donorbyggets livsløp, og delvis i mottakerbyggets livsløp. Eventuelle klimagassbesparelser som følge av redusert behov for avfallsbehandling vil synes i C1-C3 i donorbyggets livsløp, ved at C1-C3 for donorbygget får lavere utslipp enn dersom alle materialer ble sendt til avfallsbehandling fremfor ombruk. Eventuelle klimagassbesparelser som følge av redusert behov for materialproduksjon til mottakerbygget er derimot utenfor donorbyggets livsløp, men kan synliggjøres i modul D for donorbygget som en negativ verdi. Samtidig vil mottakerbygget få et lavere klimagassutslipp i modul A1-A3 fra ombruksvaren enn for et tilsvarende nytt materiale.

Når et donorbygg ønsker å beregne klimaeffekten av å levere ombruksvarer til et mottakerbygg, vil det oppstå behov for å gjøre en klimagassberegning som ikke naturlig hører hjemme i et standard klimagassregnskap for en bygning, slik det utføres i praksis iht. de nevnte standardene for klimagassberegninger. En klimagassberegning iht. disse standardene settes vanligvis opp i forbindelse med prosjektering og bygging. Dette vil ofte være tilfellet for mottakerbygget. Et donorbygg som leverer ombruksvarer er imidlertid som regel i enden av sitt livsløp. Ekstra komplisert blir det i et rehabiliteringsprosjekt, der donorbygg og mottakerbygg er samme bygg.

For å sørge for at de ulike klimagassberegningene som gjennomføres hos donorbygg og mottakerbygg når noe ombrukes er sammenliknbare med andre klimagassberegninger for bygg, er det viktig å skille mellom de ulike livsløpene. Dette gjelder spesielt dersom det skal settes opp en klimagassberegning for en rehabilitering med bevaring og ombruk. De følgende eksemplene illustrerer dette.

Andre livsløpsmoduler enn de nevnt i eksemplene, kan også påvirkes av ombruk. Spesielt A4 for mottakerbygget (transport til byggeplass) og B4 (utskifting i løpet av byggets levetid). En ombruksvare vil sannsynligvis fraktes en annen distanse enn en tilsvarende ny vare, og dermed gi en annen verdi i A4. Kapp og svinn i A5 vil også være ulikt for en ombruksvare enn en ny byggevare. I tillegg vil en ombruksvare i noen tilfeller ha kortere levetid enn en ny vare, slik at den må byttes ut tidligere enn den nye varen, dette kan gi et høyere utslipp i B4. B6 – energiforbruk i drift kan også påvirkes, hvis man tenker for eksempel på ombruk av eldre dører og vinduer. For å få et fullstendig bilde på netto klimaeffekt ved ombruk, bør derfor også disse modulene inkluderes i sammenligning mot bruk av en ny byggevare.

4 Metodebeskrivelse

Metoden for å vurdere klimaeffekten av ombruk kan deles inn i 4 steg:

4.1 Steg 0: Avklare hensikt og bruksformål

Situasjon for beregning

Metoden for å beregne klimaeffekt ved ombruk avhenger av konteksten for beregningen: Er det donorbygg eller mottakerbygg som skal gjøre beregningen? Vi ser på to situasjoner:

Steg 1 og delvis steg 2 gjøres likt for de to situasjonene A og B, mens steg 3 gjøres ulikt: Beregnet klimaeffekt av å levere ombruksvarer for donorbygget har ulike systemgrenser enn beregnet klimaeffekt ved å ombruke disse varene i mottakerbygget.

For å gjennomføre fullstendige beregninger i de to situasjonene A og B, må mottakerbygget være kjent, slik at det er avklart hvor ombruksvarene skal fraktes og hvilket bruksformål de skal brukes til. Det er imidlertid ikke alltid at all denne informasjonen er tilgjengelig på tidspunktet man ønsker å gjøre beregninger. Da kan man sette opp scenarier med mest mulig realistisike antakelser for endelig bruksformål, transportavstander og behov for klargjøring for ombruk. Alternativt kan det benyttes en forenklet metode.

Forenklet metode i tidligfase: Tallfeste forventet klimaeffekt av mulig ombruk.

Det kan også være ønskelig å anslå forventet klimaeffekt av å ombruke en byggevare i tidlig fase, før det er nok informasjon til å kunne regne detaljert på de ulike utslippsbidragene knyttet til ombruk. Dette gjelder for eksempel i en ombrukskartlegging av donorbygget, der man ønsker å vurdere ulike ombruksalternativer opp mot hverandre ved å sammenlikne forventet klimaeffekt av å ombruke de ulike alternativene. Eller det kan gjelde dersom donorbygget leverer ombruksvarer til en tredjepart, og ikke direkte til mottakerbygget. Det kan også være aktuelt for et mottakerbygg som ønsker å nå sine klimagassmål gjennom ombruk, og dermed vil estimere i tidlig fase hvor mye ombruk av ulike bygningsdeler vil påvirke klimafotavtrykket til bygget.

I slike tilfeller kan det benyttes en forenklet metode for å estimere klimaeffekten, som hovedsakelig baserer seg på beregning av forventet brutto klimaeffekt (Steg 1). Dette er beskrevet i kapittel 4.5.

4.2 Steg 1: Avklare klimafotavtrykk for tilsvarende ny byggevare og brutto klimaeffekt

Vi antar at ombruksvaren erstatter en ny vare. For å beregne klimaeffekten av ombruk fremfor å kjøpe nytt, må vi derfor definere hvilket materiale eller produkt som erstattes av ombruksvaren, og deretter avklare klimafotavtrykket for dette materialet/produktet.

Produktet som vi antar at blir erstattet/unngått, defineres av formålet til produktet. Dersom ombruksvaren skal brukes til samme formål som opprinnelig, beregnes klimaeffekten basert på en sammenligning mot en tilsvarende ny vare. Dersom varen skal bearbeides og brukes til et annet formål, så vil klimaeffekten være gitt av hvilken vare som erstattes for det nye formålet.

Klimafotavtrykket knyttet til ombruk fremfor å kjøpe inn et nytt produkt kan påvirkes av flere livsløpsmoduler. Derfor vil det være aktuelt å hente inn klimafotavtrykk for alle livsløpsmoduler for en tilsvarende ny byggevare, dvs. for A1-A3, A4, A5, B2, B4 og C1-C4.

Klimafotavtrykket knyttet til produksjonsfasen (A1-A3) for en tilsvarende ny byggevare brukes til å beregne brutto klimaeffekt: Dette er hvor mye som spares ved å unngå å produsere en ny byggevare.

For å beregne netto klimaeffekt (i Steg 3), må vi imidlertid også ta hensyn til at det kan komme utslipp knyttet til klargjøring for ombruk i ombruksvarens A1-A3, som må trekkes fra bruttoeffekten. I tillegg kan det være forskjeller mellom en ombruksvare og en ny byggevare når det gjelder klimafotavtrykk fra flere livsløpsmoduler, spesielt i A4, A5, B2 og B4. Dette må også medregnes i netto klimaeffekt for mottakerbygget.

I tillegg kan donorbygget ønske å beregne klimaeffekt av å levere varer til ombruk fremfor standard avfallshåndtering i sin modul C1-C3.

Det kan være en utfordring å bestemme hvilken datakilde som skal brukes for å representere den alternative nye varen. I de fleste tilfeller vil man ikke vite eksakt hvilket materiale man erstatter når man velger å ombruke en byggevare. Da gir det mest mening å sammenlikne ombruksvaren mot et representativt markedssnitt for en tilsvarende ny byggevare til det aktuelle formålet. Dette kan finnes for et utvalg materialgrupper i vedlegg 1.

Retningslinjer for valg av datakilde er nærmere beskrevet i kapittel 4.6.

4.3 Steg 2: Beregne klimafotavtrykk knyttet til ombruk

Oppgavene som skal løses for å beregne utslipp i steg 2 er:

i. Definisjon av «end-of waste state» (EOW).

ii. C1-C4 i donorbyggets livsløp: Demontering og eventuelle forberedelser for (lovlig) omsetting.

iii. Ombruksvarens A1-A3: Klargjøring av ombruksvaren.

iv. Ombruksvarens A4: Transport av ombruksvaren fra siste lagringssted til mottakerbygg.

v. Ombruksvarens A5: Kapp og svinn ved montering i mottakerbygg.

vi. Ombruksvarens B2 og B4: Vedlikehold og utskifting av ombruksvaren i løpet av mottakerbyggets levetid.

vii. Ombruksvarens C1-C4 i mottakerbyggets livsløp: Avfallshåndtering av ombruksvaren når mottakerbygget skal rives i fremtiden*

* Dette steget er valgfritt og ikke nødvendig for å utføre Steg 3, da det forutsettes at C1-C4 for ombruksvaren i fremtiden vil være lik som for en ny byggevare. Se kapittel 4.3.7 for mer informasjon om dette.

4.3.1 (i) Definisjon av end-of-waste state (EOW)

Før vi kan beregne klimaeffekten for ombruksvaren må EOW for den spesifikke varen i situasjonen defineres. Definisjonen av EOW er grundig behandlet i kap 3.8-3.10. Her gjengir vi en forkortet definisjon:

4.3.2 (ii) Donorbyggets C1-C4: Demontering og eventuelle forberedelser for ombruk

Donorbyggets C1-C4 knyttet til ombruksvaren skal inneholde alle aktiviteter som kreves for at ombruksvaren skal nå EOW. Dette innebærer demontering (C1), og eventuelle aktiviteter knyttet til at ombruksvaren skal være lovlig å omsettes for ombruk. Dersom donorbygget ikke leverer ombruksvaren direkte til et mottakerbygg, men må frakte ombruksvaren til en ombrukssentral eller annen videreformidler av ombruk, må denne transportavstanden medregnes i donorbyggets C2.

Avfallsbehandling av kapp og svinn som er oppstått i demonteringsprosessen tilhører donorbyggets C3 og/eller C4 (avhengig av avfallsbehandlingsmetode4).

4.3.3 (iii) Ombruksvarens A1-A3: Innhenting og klargjøring av ombruksvaren

Mottakerbyggets A1-A3 for ombruksvaren skal inneholde alle aktiviteter etter EOW frem til ombruksvarens «fabrikkport». Siden det ikke er noen tradisjonell «fabrikkport» for en ombruksvare, må også dette punktet defineres.

I denne veilederen har vi valgt å definere fabrikkport som det siste lagringsstedet ombruksvaren har, før den transporteres til mottakerbygget, dvs. før A4 begynner. Dette lagringsstedet kan være en ombrukssentral, et sted for bearbeiding, eller selve donorbygget dersom det ikke er nødvendig med bearbeiding eller lagring.

Dermed vil ombruksvarens A1-A3 omfatte:

A1-A3 kan inkludere testing, tilpasning, overflatebehandling eller en annen form for videre bearbeiding før ombruksvaren erstatter ny byggevare i mottakerbygget. I tillegg vil transportetapper etter EOW tilhøre mottakerbygget (ombruksvarens A2). Dette kan for eksempel være transport fra en ombrukssentral eller annen videreformidler til mottakerbygget; transport til lokasjon for overflatebehandling; eller transport til et mellomlager. Dersom mottakerbygget anskaffet ombruksvaren direkte fra donorbygg, vil all transport fra donorbyggets byggeplass tilhøre mottakerbyggets livsløp.

Det må i hvert tilfelle vurderes hvilke aktiviteter for klargjøring som gir betydelige klimagassutslipp, og hva som eventuelt er neglisjerbart. Dersom aktiviteten bidrar til mindre enn 1 % av primærenergiforbruket eller klimagassutslippene i ombruksvarens A1-A3, kan det neglisjeres.

I tilfeller der det er vanskelig å skille mellom transportetapper som tilhører A2 og A4, kan all transport etter EOW slås sammen til A4 (se neste avsnitt).

4.3.4 (iv) Ombruksvarens A4: Transport av ombruksvaren fra siste lagringssted til mottakerbygg

A4 for ombruksvaren defineres som transportetappen fra ombruksvarens siste lagringssted (som definert over) til mottakerbyggets adresse.

4 C3 inkluderer bl.a. forbrenning og forberedelser for resirkulering og ombruk frem til EOW, mens C4 inkluderer deponi av ikke-brennbare materialer og rester fra forbrenningsprosesser. Se EN 15804 for nærmere beskrivelse.

Beregning av A4 (og A2) bør baseres på utslippsfaktorer (i kg v/tonn-km) som er så representative som mulig for transportmiddelet som skal benyttes. For lastebiler må det for eksempel benyttes riktig Euroklasse og gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse (kapasitetsutnyttelsen baseres på gjennomsnittlig utnyttelse for tur/retur). LCA.no sin transportkalkulator kan for eksempel benyttes til å finne en passende utslippsfaktor, eller det kan beregnes i LCA-programmer. Ved mangel på informasjon om Euroklasse og kapasitetsutnyttelse for lastebiler, anbefales det å følge DiBK sin veileder til klimagassberegninger iht. TEK 17: Euro 5 lastebil 16-32 tonn med 50 % fyllingsgrad, dersom ikke spesifikk informasjon foreligger.

Dersom man ikke har spesifikk informasjon eller mulighet til å beregne egne utslippsfaktorer, kan også veiledende verdier for livsløpsbaserte utslipp for ulike kjøretøy i Veiledning NS 3720:2018/G2 benyttes.

4.3.5 (v) Ombruksvarens A5

I tråd med foreslått EOW-definisjon for ombruksvarer skal eventuell kapp og svinn som oppstår etter EOW, allokeres til mottakerbyggets livsløp (A5). Dette gjelder uavhengig av om dette skjer på mottakerbyggets byggeplass, på et verksted e.l. Avfallshåndtering av eventuell transportemballasje skal også medregnes i mottakerbyggets A5.

A5 for en ombruksvare kan altså skrives slik:

A5ombruk = s x [A1–A3ombruk + A4ombruk + C1–C4ombruk] + C1–C4emballasje

der:

• A5ombruk = Klimagassutslipp som skyldes kapp og svinn ved tilpasning/montering av ombruksvaren.
• s = svinnprosent ved tilpasning til og installering i mottakerbygget.
• A1-A3ombruk er ombruksvarens A1-A3, dvs. utslipp knyttet til klargjøring for ombruk etter EOW.
• A4ombruk er transport av ombruksvaren som beskrevet i (iii).
• C1-C4ombruk er avfallshåndtering av ombruksvaren.
• C1-C4emballasje er avfallshåndtering av eventuell emballasje som ombruksvaren er fraktet med.

Svinnprosent baseres på faktisk svinn målt for mottakerbygget. I eventuell tidligfaseberegning der svinn ikke enda er kjent, benytt nøkkeltall i veileder til NS 3720, G2:2024 eller se til PCR for aktuell produktgruppe.

Merk at svinn som oppstår i demonteringsprosessen i donorbygget er imidlertid ikke en del av mottakerbyggets A5. Alt som blir igjen i donorbygget eller på donorbyggets byggeplass som følge av svinn ved demontering/utskjæring allokeres til donorbyggets C-fase.

4.3.6 Ombruksvarens B2 og B4: Vedlikehold og utskifting av ombruksvaren i løpet av mottakerbyggets levetid

B2 - Vedlikehold

B2 angir planlagt vedlikehold for en byggevare i løpet av byggets levetid, og baseres på forventede vedlikeholdsintervaller. For mange type byggevarer vil det være vanskelig å forutsi nødvendig vedlikehold, og disse byggevarene regnes det vanligvis ikke med i klimagassregnskapet. For andre byggevarer er det mer aktuelt, for eksempel for overflater som krever jevnlig maling eller annen overflatebehandling. Veileder til NS 3720, G2:2024 angir vedlikeholdsintervaller for ulike byggevarer.

Merk: I noen tilfeller kan det være vanskelig å skille på hva som defineres som vedlikehold og hva som defineres som utskifting av et materiale. I så fall kan B2 og B4 slås sammen til B4. Det viktigste er at materialforbruket blir medregnet.

B2 skal inneholde produksjon, transport, installasjon og avfallshåndtering for materialene/produktene som kreves for vedlikehold.

Dersom vedlikehold vil være aktuelt for ombruksvaren, kan følgende formel benyttes for å beregne ombruksvarens B2:

B2 = ny x [A1–A3 + A4 + A5 + C1–C4]vm

Der:

• ny = antall runder med vedlikehold av byggevaren i løpet av byggets levetid
• vm = vedlikeholdsmateriale (for eksempel maling)

B4 - Utskifting

B4 angir utslipp knyttet til utskifting av en byggevare forårsaket av at en byggevare har en kortere levetid enn bygget. Kravene til klimagassberegninger i TEK 17 innebærer en analyseperiode på 50 år, for å være i tråd med praksis i EU. Hvis vi legger 50 års analyseperiode til grunn, betyr det at det skal medregnes utskifting av materialer som har kortere levetid enn 50 år. Se kapittel om fastsetting av restlevetid for ombruksvarer i veileder til NS 3720, G2:2024.

I et fullstendig klimagassregnskap for mottakerbygget beregnes utslipp knyttet til utskifting av ombruksvaren i løpet av mottakerbyggets levetid med følgende formel:

B4ombruk = C1–C4ombruk + nu x [A1-A3ny + A5ny] + (nu–1) x C1–C4emballasje

der:

• B4ombruk = klimagassutslipp som skyldes utskifting av ombruksvaren i løpet av analyseperioden (i dette tilfellet 50 år)
• A1-A3ny er produksjonsutslipp for en tilsvarende ny byggevare som må erstatte ombruksvaren når restlevetiden er utløpt (Merk at vi her gjør en antakelse om at ombruksvaren erstattes av en nyprodusert byggevare i fremtiden. Det er jo ikke sikkert, men det er umulig å vite eksakt hva som skal skje i fremtiden. Derfor anbefales det å beregne B4 basert på et konservativt scenario.)
• A4ny er transport av en tilsvarende ny byggevare til mottakerbygget
• A5ny er kapp og svinn (inkl. produksjon, transport og avfallshåndtering) som oppstår på byggeplass for erstattede materialer som følge av utskifting
• C1-C4ombruk er avfallshåndtering av ombruksvaren
• C1-C4ny er avfallshåndtering av en tilsvarende ny byggevare (Det vil antas samme fremtidige avfallshåndtering av en ombruksvare som en tilsvarende ny byggevare, fordi de er laget av samme materiale)
• nu = antall utskiftinger av bygningskomponenten i løpet av analyseperioden/byggets levetid

Antall utskiftinger beregnes iht. EN 15978:2011 vha. følgende formel:

Formelen sørger for at det beregnes utskifting i det året restlevetiden for ombruksvaren utløper, og deretter så mange ganger som kreves utfra den nye (erstattende) byggevarens levetid. Antall utskiftinger rundes opp til nærmeste heltall.

A1-A3ny, A4ny og A5ny bør baseres på et representativt nytt produkt med samme egenskaper som ombruksvaren. Her kan man altså bruke samme verdier som man bruker for et nytt materiale til sammenlikning (se steg 1 og vedlegg 1).

B2- og B4-utslippene kommer i tillegg til A1-A3, A4 og A5, og inngår i totalvurderingen av klimaeffekt for ombruk versus valg av ny byggevare i steg 3. Det er vesentlig større usikkerhet knyttet til B2 og B4 enn A1-A3. B2 er avhengig av forventet vedlikehold og B4 er avhengig av antakelser om ombruksvarens restlevetid, samt hva slags ny byggevare som vil erstatte ombruksvaren i fremtiden.

4.3.7 (vii) Ombruksvarens C1-C4 i mottakerbyggets livsløp

C1-C4 for mottakerbygget inneholder riving og avfallshåndtering når mottakerbygget i fremtiden skal rives, og er derfor basert på et scenario om hva som vil skje langt frem i tid. Dette er såpass usikkert at C1-C4 for en ombruksvare i mottakerbyggets livsløp kan antas å være likt som for avfallshåndtering av en tilsvarende ny byggevare.

I en ren sammenlikning av ombruk mot ny byggevare (beregning av netto klimaeffekt i Steg 3) trengs derfor ikke C1-C4 for mottakerbygget å inkluderes. C1-C4 er imidlertid aktuell å beregne dersom det skal settes opp et fullstendig klimagassregnskap for mottakerbygget som tar med alle livsløpsmoduler.

Merk også at dersom ombruksvaren har blitt skiftet ut i B4 i mottakerbyggets livsløp pga. kortere levetid enn 50 år, vil teknisk sett avfallshåndtering av den ombrukte varen medregnes i B4. C1-C4 for mottakerbygget vil da inneholde avfallshåndtering av varen som erstattet ombruksvaren i B4, se mer om dette i kap. 4.3.6.

4.4 Steg 3: Klimaeffekten av ombruk vs. nytt produkt

Klimaeffekten ved ombruk vil som regel gi et lavere samlet fotavtrykk for ombruksvaren enn for det tilsvarende nye produktet. I så fall kan det sies at ombruk gir en klimagassbesparelse. Det er flere livsløpsmoduler som kan påvirkes av ombruk for både donorbygget og mottakerbygget:

• Donorbygget kan redusere sine utslipp knyttet til avfallshåndtering i C1-C4, i tillegg til at en eventuell senere klimagassbesparelse i mottakerbyggets livsløp kan synliggjøres i modul D for donorbygget.
• Mottakerbygget kan redusere sine A1-A3-utslipp. I tillegg kan både A4 (transport til byggeplass), A5 (svinn) og B4 (utskifting) påvirkes av ombruk. Disse modulene bør derfor også tas i betraktning når man beregner den totale klimaeffekten av ombruk.
• Et bygg som rehabiliteres og ombruker materialer og komponenter internt i prosjektet, vil fungere som både donorbygg og mottakerbygg for disse ombruksmaterialene.

En eventuell klimagassbesparelse ved ombruk må beregnes på bakgrunn av en sammenlikning av ombruksvaren mot en alternativ ny byggevare som ellers ville blitt brukt. Benytt klimafotavtrykket for en tilsvarende ny vare som ombruksvaren erstatter jf. tilgjengelig data i din situasjon.

Effektvurderingen knyttes til situasjonen hvor det har oppstått behov for beregninger:

4.4.1 (A) Klimaeffekt av at donorbygget tilgjengeliggjør ombruksvarer

Her viser vi hvordan hele klimaeffekten av å tilgjengeliggjøre ombruksvarer til markedet kan beregnes for et donorbygg.

C1-C4

Ombruk vil kunne redusere donorbyggets utslipp i avfallsfasen (C1-C4) (Merk at dette er C-fasen i donorbyggets første livsløp, som man ville medregnet dersom man satte opp et klimagassregnskap for donorbygget da det ble bygget. Se kapittel 3.11.). Dette er tilfelle dersom utslipp knyttet til demontering av ombruksvaren, eventuelle forberedelser for at den skal være lovlig å omsette, og eventuell transport som inntreffer før EOW er mindre enn utslippene knyttet til standard riving og avfallshåndtering ville vært. En slik besparelse beregnes ved å sammenlikne donorbyggets beregnede klimagassutslipp for avfallshåndtering i modul C med utslipp i C-fasen for et tilsvarende bygg der alle materialer ble avfallshåndtert på vanlig måte.

Ser man på en enkelt ombruksvare isolert, vil klimaeffekten av unngått avfallsbehandling for denne være gitt av følgende formel:

der

• C1-C4 spart = Netto besparelse i klimagassutslipp fra avfallshåndtering fordi byggevaren er sendt til ombruk fremfor avfallsbehandling. Merk, dersom dette blir et negativt tall, betyr det at klargjøring for ombruk før EOW gir høyere utslipp i C-fasen enn dersom ombruksvaren ville blitt avfallsbehandlet på vanlig måte.
• C1-C4standard = C1-C4 ved standard avfallshåndtering Dette beregnes ved å følge regneregler i EN 15804 og PCR for aktuell byggevare. Dersom PCR ikke angir forutsetninger for hva slags avfallshåndtering som skal brukes, bør forutsetningen gjenspeile vanlig praksis.
• C1-C4ombruk = Utslipp knyttet til demontering for ombruk + eventuelle andre aktiviteter som kreves for at ombruksvaren skal nå EOW.

Modul D

Klimaeffekt av at ombruksvaren erstatter nye byggematerialer i et mottakerbygg synliggjøres i donorbyggets modul D, fordi dette er utenfor donorbyggets livsløp. Se kapittel 3.8-3.10. for premisser og detaljer rundt allokering av utslipp for donorbygg vs. mottakerbygg.

Donorbyggets modul D kan beregnes på følgende måte (Vi antar her at ombruksvaren som demonteres fra donorbygget var ny da den en gang ble kjøpt inn av donorbygget. Dersom donorbygget også hadde ombrukt materialet i sin A1-A3, ville det ifølge EN 15804 slik den foreligger i dag, ikke være anledning til å beregne gevinst av enda en runde med ombruk i modul D. Se EN 15804 + A2:2019, Annex D for regneregler for modul D.):

(A1-A3) og A4 for ombruksvaren beregnes som tidligere beskrevet. For ombruksvarer som leveres til en tredjepart/videreformidler, og ikke et konkret mottakerbygg, må det gjøres en antakelse om hva (hvis noe) som kreves av oppgradering etter EOW før ombruksvaren er klar for montering i nytt bygg, i tillegg til transportavstander i A2 og A4. Disse antakelsene må oppgis i sammenheng med beregningen. Veiledende verdi for standard svinnprosent for riktig materialgruppe kan benyttes, se Veiledning NS 3720:2018/G2:2024.

I noen tilfeller kan det også være vanskelig for donorbygget å ha nok informasjon om B2, fordi det kan avhenge av om mottakerbygget velger å overflatebehandle ombruksvaren, og hva slags overflatebehandling dette eventuelt er. I slike tilfeller kan det antas at B2 for ombruksvaren er lik som for et tilsvarende nytt produkt, så lenge det ikke foreligger tilstandsvurderinger eller annen informasjon som tilsier noe annet. Veiledende verdier for vedlikeholdsintervaller kan også finnes i NS 3720:2018/ G2:2024.

Som nevnt i kapittel 4.3.7 trenger ikke C1-C4 hos mottakerbygget inkluderes i beregningen av klimaeffekt, fordi det antas å være likt for ombruksvaren som en tilsvarende ny byggevare.

Total klimaeffekt av donorbyggets tilgjengeliggjøring av ombruksvarer

Som forklart innledningsvis i dette kapittelet (se faktaboks), angis tall i modul D med negativt fortegn. Dette kommer av at modul D alltid skal stå for seg selv for å vise potensialet for å redusere klimagassutslipp senere, utenfor donorbyggets livsløp. I en klimagassberegning som følger EN 15804 og NS 3720, skal derfor alltid utslipp i C-fasen og modul D presenteres separat.

Det kan imidlertid være ønskelig for donorbygget å beregne total klimaeffekt knyttet til det å levere ombruksvarer til mottakerbygget - på tvers av modul C og D. Da må man passe på å ha samme fortegn på eventuelle besparelser i begge moduler. I denne sammenhengen lar vi derfor all eventuell klimagassbesparelse ha positivt fortegn, mens eventuelt negativt fortegn vil bety at det ikke har gitt noen besparelse, men ført til en økning i klimagassutslipp:

Se neste kapittel for hvordan mottakerbyggets klimagassbesparelse skal beregnes.

4.4.2 (B) Beregning av klimaeffekt for mottakerbygget

Klimaeffekten av å ombruke ombruksvaren i mottakerbygget er angitt av den totale effekten i A1-A3, A4, A5 og B4. På den måten vil eventuelle forskjeller i transportavstander, restlevetid, kapp og svinn også tas hensyn til i tillegg til forskjell i produksjonsutslipp.

Klimagassbesparelse i A1-A3

Ved å unngå å produsere en ny byggevare, unngår man utslipp tilsvarende produksjonsutslipp for denne nye byggevaren. De unngåtte utslippene utgjør en brutto besparelse før transport og klargjøring av ombruksvaren er tatt hensyn til. Ombruksvarens A1-A3 må derfor trekkes fra bruttobesparelsen, for å få reell netto klimagassbesparelse:

Der

• (A1-A3)ny = produksjonsutslipp for en tilsvarende eller representativ ny byggevare (som avgjøres av formålet ombruksvaren skal brukes til).
• (A1-A3)ombruk = ombruksvarens utslipp i A1-A3.

Total klimagassbesparelse knyttet til ombruksvaren gjennom mottakerbyggets livsløp

Klimagassbesparelsen i A1-A3 for mottakerbygget bør ikke presenteres alene som klimaeffekten av å ombruke den aktuelle byggevaren.

Beregning av A4 for ombruksvaren er angitt i steg 2. For den nye varen kan referanseverdier oppgitt i Vedlegg 1 benyttes, dersom den aktuelle produktgruppen er representert her. Disse er basert på antakelser om vanlige transportavstander for de ulike materialgruppene og veiledende verdier i Veiledning NS 3720:2018/G2. Dersom man har et prosjekt med en plassering som vil gi vesentlig lengre transportavstander bør dette imidlertid korrigeres for. Dersom aktuell produktgruppe ikke er representert i Vedlegg 1, kan veiledende transportavstander og utslippsfaktorer i Veiledning NS 3720:2018/G2 benyttes, sammen med en antakelse om hvor det er mest vanlig at en ny byggevare i denne kategorien produseres. Antakelser for beregningen må oppgis.

Beregninger for A5, B2 og B4 er også omtalt i steg 2 (kap 4.3). Som tidligere nevnt trenger ikke C1-C4 hos mottakerbygget å inkluderes i beregningen av klimaeffekt, fordi det antas å være likt for ombruksvaren som en tilsvarende ny byggevare.

Netto klimagassbesparelse for mottakerbygget knyttet til å ombruke byggevaren/produktet er da gitt av forskjellen i totale utslipp i A1-A3 + A4 + A5 + B2 + B4 for ombruksvare og ny tilsvarende vare:

4.5 Forenklet metode for ombrukskartlegging/tidligfase

Det kan være ønskelig å beregne forventet klimaeffekt ved ombruk i en tidlig fase, da mange av forutsetningene i beregningen ennå er ukjent. Dette er spesielt aktuelt i en ombrukskartlegging, der man ønsker å tallfeste klimaeffekten av å ombruke de ulike fraksjonene som kartlegges for å rangere hvilke komponenter som vil ha best kost/nytte. Som regel har man begrenset med tid til å gjøre klimagassberegninger på dette stadiet, i tillegg til at beregningene skal gjøres for en rekke komponenter. Dessuten er som regel ikke mottakerbygg kjent enda, fordi ombrukskartlegging nettopp gjøres for å identifisere hva som er ombrukbart. Derfor er det naturlig å bruke en forenklet metode for å estimere klimaeffekten for ombruk av de ulike byggevarene som kartlegges i en ombrukskartlegging. (I tilfeller der donorbygget leverer ombruksvarer til en tredjepart/videreformidler, bør det gjøres antakelser for bruksformål, transportavstander osv., fremfor å benytte denne forenklede metoden).

I steg 0 vil man da ikke kunne vite om ombruksvarene eventuelt skal brukes til samme formål, eller endre funksjon og brukes til et nytt formål. Derfor er det naturlig å anta at ombruksvaren vil erstatte en tilsvarende ny byggevare.

Siden det også vil være for tidlig å si noe om både faktiske transportavstander og nødvendig oppgradering for ombruksvaren, vil det være mest hensiktsmessig med en forenklet estimering av klimaeffekt. Dette kan basere seg kun på en brutto klimagassbesparelse. Med andre ord kan man hoppe over hele steg 2.

Dersom ombruksvaren har kortere restlevetid enn levetiden for en tilsvarende ny vare, må det brukes en korreksjonsfaktor for å fange opp dette. Vi kaller denne Q i tråd med EN 15804s formler for beregning av klimaeffekt i modul D, der Q skal representere en kvalitetsforskjell mellom ombruksvaren og nytt produkt. Vi antar da at eventuell forskjell i restlevetid er den viktigste kvalitetsforskjellen som vil påvirke klimagassutslipp knyttet til bruk av ombruksvaren.

Brutto besparelse kan dermed regnes ut ved hjelp av formelen under:

• Finn klimafotavtrykket for et tilsvarende nytt produkt (se steg 1 og vedlegg 1).
• Estimer restlevetid for ombruksvaren.
• Korrigér* bruttobesparelsen iht. forskjell i levetid hvis relevant.

Den brutto besparelsen vil da tilhøre A1-A3 i mottakerbygget, eller modul D i donorbygget. Beregningsmetoden vil altså være like aktuell for mottakerbygget i tidlig fase, dersom mottakerbygget ønsker å vurdere potensiell klimaeffekt av å ombruke en vare fremfor å kjøpe ny.

4.6 Valg av datakilde for beregning av brutto klimaeffekt

Ved beregning av brutto klimaeffekt sammenliknes ombruksvarens klimafotavtrykk mot en ny byggevare som ellers ville ha blitt brukt. Følgende livsløpsmoduler i mottakerbyggets livsløp er aktuelle for å beregne brutto klimaeffekt av å erstatte en ny vare med en ombruksvare:

• A1-A3
• A4
• A5
• B2
• B4

I tillegg er C1-C4 i donorbygget aktuelt for beregning av klimaeffekten av å tilgjengeliggjøre ombruksvarer for donorbygget.

Ettersom klimaeffekten knyttet til ombruk i mange sammenhenger beregnes for enkelte livsløpsfaser isolert anbefaler vi å benytte GWP-IOBC-faktorer, som omtalt i kapittel 3.7. Dette sørger for at biogene utslipp hensyntas på riktig måte, og ikke telles dobbelt.

Datakilde alternativ 1: Bruk av markedssnitt for å avklare klimafotavtrykket for erstattet produkt

I de aller fleste tilfeller kan man ikke med sikkerhet si eksakt hvilket produkt man erstatter når man ombruker en byggevare. Den potensielle klimagassbesparelsen ved å ombruke produktet bør i disse tilfellene beregnes basert på et representativt markedssnitt for det alternative nye produktet. Dette blir mer riktig enn å basere sammenligningen på en tilfeldig valgt EPD/utslippsfaktor, fordi spennet i klimafotavtrykk for ulike produkter innenfor en materialkategori kan variere enormt.

Et representativt markedssnitt for en materialtype/vare/produktgruppe vil for eksempel være et vektet snitt av ulike produsenter som er vanlige å bruke i byggeprosjekter i det relevante området. Dette kan variere fra sted til sted i landet, og fra år til år. Derfor vil det være nødvendig å forenkle beregningen av de tilsvarende gjennomsnittsverdiene. Som vedlegg til denne metodebeskrivelsen har vi i første omgang laget et vedlegg med referanseverdier for noen materialgrupper, se vedlegg 1. Referanseverdier er laget for alle de aktuelle livsløpsmodulene, A1-A3, A4, A5, B2, B4 og C1-C3, og er basert på GWP-IOBC-verdier. Forutsetninger for de ulike gjennomsnittsverdiene/ referanseverdiene er omtalt i vedlegget.

Datakilde alternativ 2: Avklare klimafotavtrykk til eksakt produkt som blir erstattet

I noen tilfeller kan man vite eksakt hvilket produkt som blir erstattet av en ombruksvare. Dette vil for eksempel være dersom man sent i prosjekteringen av mottakerbygget finner ut at man skal erstatte et beskrevet produkt med en ombruksvare, og man vet hvilken leverandør som ville blitt valgt dersom man bestilte dette produktet nytt. Da kan man basere sammenlikningen av ombruksvaren mot ny byggevare på data fra EPD for produktet som ellers ville blitt brukt. Merk imidlertid at beregning av A4 og B4 for nytt produkt må tilpasses byggeprosjektets plassering og analyseperiode (50) år, slik at det kun er livsløpsmodulene A1-A3, A5 og C1-C3 og evt. B2 som kan hentes fra EPD (Husk å bruke GWP-IOBC-verdier). C1-C3 må også tilpasses dersom EPD-en ikke inneholder avfallsscenarier som er representative for Norge. I disse tilfellene er det også viktig å ha et bevisst forhold til datakvalitet og usikkerhet i datakildene man benytter.

Datakilde alternativ 3: Mangler passende datakilde

Dersom man ikke finner noen passende gjennomsnittsverdi for et representativt produkt, eller ikke finner EPD for et eksakt produkt man vet blir erstattet ved ombruk, kan man gjøre foreløpige antakelser ved å søke etter EPD-er eller utslippsdata (Dette kan for eksempel finnes i LCA-databasen Ecoinvent (lisensbasert), ved valg av riktig karakteriseringsmodell.) Det bør da gjøres en vurdering av hvorvidt produktet man finner data på kan variere mye i klimafotavtrykk, og eventuelt om produktet befinner seg i det høyere eller lavere sjiktet av klimafotavtrykk for slike produkter.

Det er viktig å være bevisst på at ulike kilder til utslippsfaktorer kan være basert på ulike metoder og forutsetninger for beregnede utslipp. Ved bruk av annen utslippsdata enn EPD, bør det fortrinnsvis benyttes utslippsfaktorer som er beregnet med samme metodikk som EN 15804 (Husk å bruke GWP-IOBC-verdier). Dette sikrer sammenlignbarhet med EPD-er og dessuten at ombruksberegningen kan brukes i klimagassberegninger for bygninger. Et annet alternativ kan være å ta utgangspunkt i utslippsfaktorer som er brukt i referansenivåer for klimagassutslipp fra materialbruk i bygg, publisert av DFØ (Utslippsfaktorene for modellbyggene som referanseverdiene er basert på, ligger i fanen «Modellbygg og utslippsfaktorer» i referansenivå-verktøyet). Disse referansenivåene brukes som benchmarkverdier for sammenlikning av klimafotavtrykk fra materialbruk i offentlige prosjekter og i BREEAM-prosjekter. En sammenlikning av klimaeffekten av ombruk av et materiale mot utslippsfaktor for tilsvarende materiale benyttet i disse modellbyggene kan derfor være nyttig for å vise potensialet for å redusere byggets klimafotavtrykk sammenliknet mot referansenivået, dersom man velger ombruk fremfor å kjøpe nytt. De angitte utslippsfaktorene i referansenivå-verktøyet til DFØ omfatter imidlertid kun A1-A3, slik at øvrige livsløpsmoduler vil måtte hentes fra andre kilder.

Uansett hvilken datakilde man bruker for å vurdere klimaeffekten av ombruk, er det viktig å oppgi datakilden i sammenheng med beregningene. Dette sikrer transparens og muliggjør sammenlikning av ulike beregninger.

Kildehenvisning

DFØ. (2024). Klimagassutslepp bygg. Hentet fra Anskaffelser.no: https://anskaffelser.no/nn/verktoy/ analyseverktoy/klimagassutslipp-bygg

Direktoratet for byggkvalitet. (2023). Veileder for utarbeidelse av klimagassregnskap – Byggteknisk forskrift (TEK27) § 17-1.

EOTA. (2017). EAD 17005-00-0305 Re-cycled clay masonry units.

EPD International AS. (2024). General programme instructions for the international EPD system – Version 5.0.0. Environdec.com.

EPD-Norge. (2019). PCR - Part B for wood and wood-based products for use in construction. NPCR 015 Version 3.0.

EPD-Norge. (2021). NPCR 023 - Packaging products and services.

EPD-Norge. (2021). NPCR Part A: Construction products and services. Version 2.0.

IBU. (u.d.). PCR Part B - Requirements on the EPD for Bricks. Hentet 2025

Standard Norge. (2012). NS-EN 15978:2011 Bærekraftige byggverk - Vurdering av bygningers miljøpresentasjon - Beregningsmetode.

Standard Norge. (2014). NS-EN 16485:2015 Tømmer og skurlast - Miljødeklarasjoner - Produktkategoriregler for tre og trebaserte produkter til bruk i byggverk.

Standard Norge. (2018). NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger.

Standard Norge. (2023). NS-EN 15804:201+A2:2019+AC:2021 Sustainability of construction works – Environmental product declarations – Core rules for the product category of construction product.

Standard Norge. (2024). NS 3720:2018/G2 Veiledning - Verdier til bruk i klimagassbudsjettering, -beregninger og -regnskap for bygninger etter NS 3720 og informasjonsmoduler A4, A5, B2 og B4.

Standard Norge. (2025). NS 3691:2025 Evaluering av returtre.

TBE. (2014). TBE PCR for clay construction products.

Vedlegg

I vedlagte PDF-dokument finner du

Vedlegg 1 - referanseverdier, og

Vedlegg 2 - casestudier