Krafttak for en grønn eiendomssektor – innspill til statsbudsjettet 2027

Innfør lik praksis av dokumentavgiften for konverterte boliger som for nye boliger

Dokumentavgiften er 2,5 prosent av markedsverdien ved tinglysing av eiendom. For nyoppførte bygg betales avgift kun av tomteverdien, jf. unntaket i § 3 i Stortingets årlige vedtak om dokumentavgift. Ved ombygging eller konvertering – for eksempel fra næring til bolig – må det derimot betales avgift av hele markedsverdien, også bygningsmassen.

Dagens regelverk er strengt tolket og innebærer at selv mindre gjenbruk av eksisterende bygg gjør at unntaket faller bort. Dette gir et økonomisk insentiv til riving, fremfor bevaring og konvertering. Resultatet er høyere kostnader for boligkjøpere og unødvendige klimagassutslipp.

Vi vil foreslå en ny § 3 a) som likestiller konvertering til bolig med nybygg. Forslaget innebærer at dokumentavgift ved førstegangsoverføring av nye boligseksjoner i eksisterende bygg kun beregnes av tomteverdien – på samme måte som ved nybygg.

Anslag viser at et slikt grep kan gi et provenytap for staten på om lag 126–142 millioner kroner årlig, tilsvarende under 1 prosent av forventede inntekter fra dokumentavgiften. Samtidig kan boligkjøpere spare betydelige beløp, og regelendringen kan bidra til økt utnyttelse av eksisterende bygningsmasse, økt boligbygging, redusert riving og lavere klimagassutslipp.

Forslaget kan gjennomføres gjennom endring i det årlige stortingsvedtaket, uten lovendring.

Innfør en tidsavgrenset støtte på tre år til energieffektiviseringstiltak i eksisterende yrkesbygg

Regjeringen har tidligere og etter innspill endret mandatet til Enova slik at gårdeiere kan få Enova-støtte til å gjennomføre kjente energieffektiviseringstiltak i yrkesbygg. NVE peker på at potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen er opp mot 23 TWh og aller størst i yrkesbygg. Endringen av Enovas mandat er prisverdig og nødvendig. Likefullt er det ikke tilstrekkelig. I et webinar Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse arrangerte sammen med Enova i februar i år, opplyste Enova at de ikke hadde avsatt tilstrekkelige midler til å innvilge alle søknader om energieffektiviseringstiltak i yrkesbygg som de mottok. Samtidig viser rapportene fra Enova at de har store oppsparte midler og forvalter i dag en kapital på over 30 milliarder. Dette er midler som bør settes raskt i arbeid for å kutte i utslipp og redusere unødig energibruk. Vi mener derfor regjeringen bør instruere Enova til å opprette en tidsavgrenset støtteordning på tre milliarder NOK over de neste tre årene. Våre medlemmer mener dette vil gi gårdeierne et insentiv til å investere i energieffektiviseringstiltak raskt, og dermed vil regjeringen stå bedre rustet til å levere på Stortingets mål om å redusere 10 TWh strømforbruk i bygningsmassen innen 2030.

I tillegg vil vi peke på at en tidsavgrenset støtte vil gi følgende tilleggsgevinster:

• Økt aktivitet i næringen. Det er mange ledige hender i byggenæringen blant annet som følge av lavere boligproduksjon. Økt støtte til energieffektivisering vil utløse økonomisk vekst, opprettholde arbeidsplasser og bidra til at næringen beholder kompetanse næringen vil trenge når konjunkturene endrer seg.
• Styrke Norges beredskapsevne i betydelig grad. Bygninger står for nær 50 prosent av totalt strømforbruk i Norge. Ved å etterisolere, skifte vinduer og forbedre ventilasjon blir bygninger mindre avhengige av konstant høyt strømforbruk til oppvarming, særlig på kalde dager. Dette gjør samfunnet mer robust ved strømbrudd eller energikrise.

Styrk boligproduksjonen gjennom å øke Husbankens lånerammer til boligkvalitet og miljøvennlige boliger

For å nå regjeringens ambisjoner om en mer miljøvennlig og klimaeffektiv eiendomssektor, må en høyere andel av nye boliger oppføres med lavt klimafotavtrykk og energibehov. Vi vil derfor anmode regjeringen om å øke og øremerke Husbankens lånerammer til boligkvalitet og miljøvennlige boliger.

Samtidig vil vi påpeke at Husbankens tildelingskriterier rent praktisk ikke treffer boligutbyggerne godt, da tidsfristen fra innvilget tilskudd til igangsetting av boligprosjekt er for kort (seks mnd.). Skal ordningen fungere gunstigere, må utbygger før salgsstart kunne signalisere for boligkunde at Husbankfinansiering er innvilget, da dette er en viktig del av boligkundens kjøpsbeslutning. I dagens boligmarked vil det ofte ta mer enn seks mnd. fra salgsstart til igangsetting, noe som innebærer at Husbankens tilsagn trekkes.

Vi vil derfor samtidig be om at tidsfristene for byggestart etter innvilgelse av lån utvides.