​​Høringssvar – forslag om å innføre standardiserte minimumskrav om nullutslippsløsninger og biogass på offentlige bygge- og anleggsplasser​

Dette høringssvaret er gitt av Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom. Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse representerer sammen både offentlige og private byggeiere. Grønn Byggallianse representerer i tillegg resten av verdikjeden i bygg-eiendom- og anleggssektoren, inkludert rådgivere, arkitekter, entreprenører og byggevareprodusenter, til sammen nær 400 medlemmer. Norsk Eiendom er en bransjeforening for over 300 bedrifter innen eiendom, og representerer både gårdeiere, utbyggere, forvaltere og rådgivere i eiendomsbransjen. Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse har et tett samarbeid for å oppnå økt bærekraft i hele eiendomsbransjen.

Vårt hovedbudskap:

Det er positivt at offentlige innkjøpere innfører klimakrav for å kutte utslipp på offentlige bygge- og anleggsplasser. Det offentlige har en viktig rolle i å gå foran i klima- og miljøarbeidet og kan bidra til at markedet modnes raskere.

Denne våren har klimakrav til materialbruk i byggteknisk forskrift vært på høring. Vi legger til grunn at disse vil bli innført dette eller neste år. Vi oppfordrer derfor til at nivå og ambisjon for klimakrav til utslippsfri energibruk ses i sammenheng med klimakrav til materialer slik at summen av krav blir håndterbar, og at kravene utformes slik at vi får størst mulig klimakutt per krone.

For å sikre effektive og gjennomførbare klimakrav til andel utslippsfri energibruk på offentlige bygge- og anleggsplasser er våre hovedpoenger:

• Fastsett et realistisk startnivå og en opptrapping som er tilpasset markedsmodenhet, tilgjengelig teknologi, infrastruktur for strøm og nettkapasitet. Kravene bør utformes slik at flest mulig oppdragsgivere kan anvende kravet uten omfattende bruk av unntaksbestemmelsene. Både store og små entreprenører skal over på utslippsfrie løsninger. Spørsmålet er hvor raskt det skal skje og til hvilken kostnad for entreprenør og bestiller.
• Gjennomfør en evaluering av virkningen av forskriften før vesentlige innskjerpinger av kravsnivået.
• Vi anbefaler at plikten til rapportering inkluderer all energibruk, både utslippsfri og fossil, på bygge-og anleggsplass, innenfor det avgrensede området, og at kravet til andel utslippsfri energi vurderes med en høyere prosentandel.
• Etabler et rammeverk for beregning av merkostnader slik at unntaksbestemmelsen blir praktisert likt.
• Nye klimakrav bør gjelde for prosjekter som ikke er satt i gang og ikke gis tilbakevirkende kraft for pågående prosjekter.

Utdyping av hovedpoenger

§ 1 Formål

Ingen kommentar

§ 2 Virkeområde

Det bes om innspill på virkeområdet til forskriften. Forskriften gjelder kontrakter for alle bygge- og anleggsarbeider som inngås av oppdragsgiver som er omfattet av lov om offentlige anskaffelser av 17. juni 2016 med forskrifter. Forskriften gjelder når kontraktens verdi er lik eller overstiger verdien for kunngjøringsplikt for bygge- og anleggsanskaffelser som angitt i anskaffelsesforskriften § 5-1.

Terskelverdier på hhv 1.3 mill. NOK (dagens lov) og 3 mill. NOK (ny lov fra 1. juli 2026) betyr i praksis at forskriften vil gjelde for de fleste offentlige innkjøp av bygge- og anleggsprosjekter. På den ene siden er det positivt at virkeområdet blir så omfattende at de fleste offentlige oppdragsgivere blir omfattet av kravet. På den annen side vil den lave terskelverdien innebære at forskriften i praksis vil omfatte et stort antall prosjekter, inkludert mindre prosjekter med begrenset energibruk og utslippspotensial. Samtidig vil kravet, når det gjelder for alle landets offentlige innkjøpere, trolig resultere i et stort antall unntak, jf. § 7 første og annet ledd. Slik kan det bli en administrativ og kostnadsmessig tilleggsbyrde, i og med at tildelingskriterier skal anvendes ved unntak fra kravet. Det kan derfor synes hensiktsmessig å øke innslagspunktet for når kravet skal gjelde. En høyere terskelverdi kan bidra til at virkemiddelet rettes mot prosjekter med størst potensiale for utslippsreduksjoner, samtidig som administrative kostnader og ressursbruk begrenses i mindre prosjekter.

§ 3 Definisjoner

Ingen kommentar

§ 4 Måling og rapportering av energi

Vi støtter intensjonen med rapporteringsplikt. I høringsnotatet er det understreket at måling og rapportering skal være enkel. Derimot er innrettingen på metode for måling og krav til dokumentasjon for rapportering lite hensiktsmessig. I forslag til forskrift står det:

«Energibruk som skal inngå i måling og rapportering er energi brukt i ikke-veigående maskiner og lastebiler som benyttes til massetransport innenfor anleggsområdet. Stasjonært utstyr skal også inngå i måling og rapportering. Håndholdt utstyr inngår ikke i måling og rapportering».

For å svare ut rapporteringskravet betyr det at prosjektgjennomfører må etablere flere målere på byggeplass for å holde energibruk til annen innsats med strøm som ikke skal inngå i rapporteringen. Det betyr strøm til brakkerigg, råbygg og lading av håndholdt verktøy utenfor regnskapet for utslippsfri energibruk. I tillegg må entreprenør finne metoder for å skille ut energi brukt til betongarbeider vinterstid og holde bygget varmt/temperert i byggeperioden (oppvarming av form og herdetiltak). Flere entreprenører melder at deres prosjekter bruker fjernvarme til dette som enkelt kan skilles ut, men dersom man bruker strøm i hele eller deler av prosjektperioden, så må dette skilles ut separat for å svare ut kravet slik det er formulert. Hvis man da i tillegg har maskiner inne i bygget som bruker samme strømtilkobling, så vil det komplisere ytterligere. Dette betyr ekstra kostnader i prosjektet til målertilkoblinger og medgått tid til å utvikle flere energiregnskap på bygge-og anleggsplass.

Slik rapporteringskravet er foreslått, er det trolig enklere å svare det ut på anleggsarbeid, men for byggeprosjekt blir det mer komplisert. Og særlig komplisert kan det bli for kombinasjonsprosjekter (både bygg- og anleggsdrift, f.eks. en flyplass). Vi anbefaler derfor et alternativt rapporteringskrav som er enklere for prosjektene. Det innebærer en plikt til å rapportere all energibruk, både utslippsfri og fossil, på bygge-og anleggsplass, og heller fastsette kravet til andel utslippsfri energi med en høyere prosentandel. Da vil det ikke være et behov for separate målere, ei heller flere energiregnskap. Det vil være i tråd med ambisjonen om en enkel rapportering, og bidra til at regelverk skal forenkles for å redusere kostnader i prosjektene.

§ 5 Krav om nullutslipp av klimagasser for offentlige bygge- og anleggskontrakter

Det bes om innspill på ambisjonsnivået og opptrappingsbanen for minimumskravene.

Klima- og miljødepartementet foreslår at minimumskravet innføres på et relativt lavt nivå og deretter trappes opp hvert år mot 2030. I forskriftsforslaget foreslås det to alternative ambisjonsnivåer, der det også er mulig å kombinere nivåene, med følgende opptrapping av krav:

• 5 eller 10 prosent i 2027
• 10 eller 20 prosent i 2028
• 20 eller 30 prosent i 2029
• 30 eller 40 prosent i 2030

Vi mener krav må ta hensyn til markedsmodenhet, tilgjengelig teknologi, infrastruktur for strøm og nettkapasitet. Det må være et mål at flest mulig av landets offentlige bestillere anvender kravet i sine innkjøp, og ikke benytter unntaksmuligheten. Vi mener også en vurdering av riktig nivå for krav bør speile hva som skal inngå i rapporteringen for å dokumentere om kravet er innfridd eller ikke.

Et forskriftsfestet minimumskrav må kunne anvendes i ulike deler av landet og for ulike prosjekter. Kravsnivået bør derfor utføres slik at det gir reelle utslippsreduksjoner uten å medføre omfattende bruk av unntak. Om rapporteringen gjennomføres som foreslått, bør startnivået fastsettes på et nivå som sikrer bred anvendelse av kravet og begrenset behov for unntak. Vi mener det er klokt å starte på et lavt nivå (5%) og heller anvende en brattere opptrapping mot slutten av perioden. Dette fordi det vil være lettere for et større antall oppdragsgivere å stille kravet og unnlate å bruke unntaksmuligheten i § 7. På denne måten får man både klimakutt i langt flere prosjekter og erfaring fra innføring av kravet i et større geografisk område. Det er også viktig at forskriften ikke oppfattes som et øvre ambisjonsnivå for samtlige prosjekter. Oppdragsgivere bør kunne stille strengere krav der rammebetingelsene ligger til rette for det.

Vi støtter tilnærmingen om å varsle krav i god tid for å gi forutsigbarhet, og en tydelig retning for videre omstilling. En gradvis opptrapping av kravene kan bidra til teknologiutvikling, markedsutbredelse, og nødvendige investeringer i utslippsfrie løsninger. Samtidig mener vi at opptrappingsbanen bør følges av en evaluering før vesentlige innskjerpinger av kravsnivået. Evalueringen bør belyse forskriftens virkninger herunder omfanget av unntak, kostnadsvirkninger, fordelingseffekter, markedsutvikling, teknologitilgjengelighet og oppnådde utslippsreduksjoner.

Kravet bør ikke gjelde for prosjekter som starter opp og er pågående før tidspunkt for forskriften trer i kraft og innskjerping av kravet bør kun gjelde for prosjekter som starter opp etter disse er gjort gjeldende.

Vi anbefaler at oppdragsgiver kartlegger tilgjengelig energiforsyning, nettkapasitet og relevant infrastruktur for aktuelle energibærere før anskaffelsen kunngjøres. Dette er viktig for sikre bedre grunnlag for prising og planlegging i anbudsprosessen, og reduserer risiko og behovet for senere unntak.

§ 6 Melding til oppdragsgiver om manglende miljøkrav

Ingen kommentar

§ 7 Unntaksbestemmelsen

Oppdragsgiver er unntatt plikten til å stille krav iht forskriften dersom:

• Bygge- og anleggsarbeidene gjennomføres uten forutgående planlegging for å begrense skade eller reparere skade som har oppstått plutselig.
• Bygge- og anleggsarbeidet gjennomføres i områder uten eksisterende energiforsyning og infrastruktur, og det heller ikke skal etableres permanent energiforsyning.
• Nullutslippsteknologien som er nødvendig for å utføre bygge- og anleggsarbeidet ikke er utviklet.

Dersom oppdragsgiver beregner at et krav etter § 5 gir en merkostnad på mer enn 5 prosent av anslått kontraktsverdi, kan plikten til å stille krav etter § 5 erstattes med

tildelingskriterium om høyest mulig andel nullutslipp eller biogass. Tilsvarende gjelder dersom det er tvil om det er nullutslippsteknologi tilgjengelig i markedet.

Unntakene synes å gi oppdragsgiver tilstrekkelig anledning til å velge andre løsninger dersom det er teknisk krevende eller uforholdsmessig dyrt. Det er oppdragsgiver som skal beregne merkostnad, men det er ingen ytterligere veiledning for hva som skal inngå i beregningen. Det er derfor et behov for å utvikle et rammeverk for å beregne merkostnader etter § 7. Dette vil bidra til lik praksis, redusere skjønnsutøvelse og sikre sammenlignbare vurderinger mellom oppdragsgivere, og bør utarbeides før forskriften trer i kraft.

Ved unntak fra forskriften er det fortsatt en plikt for oppdragsgiver å benytte tildelingskriterier for å sikre en høyest mulig andel nullutslipp eller biogass.

Det kan være hensiktsmessig å vurdere om plikt til å bruke tildelingskriterier for å sikre en høyest mulig andel nullutslipp eller biogass bør presiseres. Skal den eksempelvis utelukkende gjelde anleggsmaskiner, eller vil all kjøretøy/stasjonær maskindrift i bygge- og eller anleggsprosjektet inngå. Det bør klargjøres.

Ved vurdering av om nødvendig nullutslippsteknologi er tilgjengelig, bør det legges vekt på om løsningen kan anskaffes eller leies innenfor prosjektets tidsramme, om den er tilgjengelig i markedet i tilstrekkelig omfang, og om den har dokumentert kapasitet til å utføre den aktuelle arbeidsoperasjonen. Oppdragsgiver bør gjennomføre markedsdialog eller markedsundersøkelse for å innhente oppdatert informasjon om teknologitilgang og merkostnad der dette er nødvendig.

§ 8 Rapporteringsplikt ved unntak etter § 7

Ingen kommentar

§ 9 Rapporteringsplikt for energibruk

Vi stiller oss positive til at oppdragsgivere får rapporteringsplikt da det vil gi DFØ og Miljødirektoratet tallgrunnlag for å kunne måle utvikling i krav om utslippsfri energibruk på bygge- og anleggsplasser og vurdere videre utvikling eller behov for endring av krav. Vi viser til vårt forslag om alternativ rapportering av energibruk og mener dette sikrer hensynet til enkel og kostnadseffektiv rapportering. Leverandør/entreprenør er nødt til å føre et eget energiregnskap for å dokumentere at de leverer på kravet. Entreprenørs energiregnskap vil forenkle oppdragsgivers pålagte rapportering til DFØ.

Prinsippet om å «registrere én gang, rapportere flere ganger» bør legges til grunn ved utformingen av rapporteringsløsning. Rapporteringskravene bør så langt som mulig samordnes med øvrige offentlige krav til energi- og klimarapportering for å redusere administrativ belastning og unngå dobbeltregistrering. 

Tilleggskommentar: Fortsatt behov for støtte i perioden frem til 2030

Både store og små entreprenører skal over på utslippsfritt. Spørsmålet er hvor raskt det skal skje og til hvilken kostnad for entreprenør og bestiller. Ambisjonsnivået bør innrettes slik at omstillingen kan gjennomføres på en kostnadseffektiv måte og at både små og store entreprenører får forutsigbare rammer for investeringer i utslippsfrie løsninger. Selv om byggherre til nå later til å ta merkostnad for andel utslippsfri energibruk, er ikke dette en garanti for at alle offentlige byggherrer vil gjøre dette. Da faller merkostnaden på entreprenør. I en tid der byggenæringen står i en krevende økonomisk tid kan derfor nivået og ambisjonsnivået for klimakravene påvirke det lokale leverandørmarkedet negativt. Enten ved redusert lønnsomhet, eller at de prises ut av større entreprenører med økonomisk kraft til å besitte et stort antall utslippsfrie maskiner.

Utviklingen i markedet for utslippsfrie anleggsmaskiner går raskt. Stadig flere maskintyper blir tilgjengelige, og kostnadsnivået har falt for flere segmenter det siste året. Samtidig er tilgjengeligheten av utslippsfrie maskiner og løsninger fortsatt begrenset, særlig for tyngre maskiner og spesialoperasjoner som boring og fundamentering. Den prosentvise andelen utslippsfrie maskiner av samlet maskinpark er fortsatt lav. Selv om det er fallende priser på de minste maskinene, er kostnader for større maskiner betydelig høyere enn konvensjonelle maskiner. Det tilsier at det fremdeles er behov for virkemidler som støtter teknologiomstilling og markedsutvikling. I en overgangsperiode fram mot 2030 bør det fortsatt finnes forutsigbare støtteordninger som bidrar til raskere innfasing av utslippsfrie maskiner og sikrer at også små og mellomstore entreprenører kan konkurrere i det lokale markedet og være en del av omstillingen.

Vennlig hilsen

​​Morten Nordskag​

​​Fungerende daglig leder​

Grønn Byggallianse 

Tone Tellevik Dahl

Administrerende direktør

Norsk Eiendom