Høringssvar: forslag til endringer i klimakrav i byggteknisk forskrift

Dette er Grønn Byggallianses utkast til høringssvar som deles med medlemmer. I det etterfølgende er det gjort rede for forslag til svar på de angitte punktene i høringen det bes om særlige tilbakemeldinger på:

4.2 Hvordan stiller du deg til forslaget om utvidelse av kravet til klimagassregnskap?

Tilbakemeldingsalternativer: Positiv, Negativ, hverken eller

Svar: Positiv

4.2 Direktoratet ønsker særlig innspill på forslaget til bygningskategorier og arealgrenser (1000 m2 BTA og 5000 m2 BTA), livsløpsfaser, bygningsdeler og ekskludering av biogent karbon i klimagassregnskapet.

Tilbakemeldingsalternativer: legg til kommentar

Det er positivt at forslaget utvider kravet til arealgrenser, livsløpsfaser og bygningsdeler.

Videre ønsker vi å gi følgende tilbakemeldinger til forslaget:

• Bygningsdeler:
  • Vi stiller oss positive til at tekniske systemer (bygningsdel 31-33, 35-37, 47-49) inkluderes som en del av regnskapskravet. Det bør spesifiseres hvorvidt bygningsintegrerte materialer med energiproduksjon (eksempelvis bygningsintegrerte PV) skal inngå som del av bygningsdel 21-29 eller 47-49). Vi stiler oss positive til forslaget i «Vedlegg 3 Asplan Viak Klimakrav i TEK 17» under pkt. 2.3.6, som skisserer hvordan utslipp fra materialer som er en integrert del av bygningskroppen som også har energiproduksjon kan beregnes. Vi stiller oss positive til at grunn og fundamenter (bygningsdel 21-29) inkluderes som en del av regnskapskravet.
  • Vi forventer at data som samles inn gjennom DiBKs rapporteringstjeneste vil benyttes til å utarbeide referanseverdier for både tekniske systemer og grunn og fundamenter, slik at disse bygningsdelene kan inkluderes i utvidet omfang for grenseverdier fra og med neste innskjerping.
    
• Livsløpsfase:
  • Vi stiller oss positive til at livsløpsfase (modul) A5 inkluderes som en del av regnskapskravet.
  • Vi stiller spørsmål ved hvorfor det er valgt å ikke inkludere livsløpsfase C1-C4, men godtar begrunnelsen om at det er usikre anslag med dårlig datagrunnlag. Samtidig vil det å samle inn data for C1-C4 nettopp kunne gi et bedre datagrunnlag og mer treffsikre beregninger over tid.
  • Vi forventer at data som samles inn gjennom DiBKs rapporteringstjeneste vil benyttes til å lage referanseverdier for modul A5, slik at denne modulen kan inkluderes i utvidet omfang for grenseverdier fra og med neste innskjerping. Vi mener A5 i sin helhet bør inkluderes så snart man har datagrunnlag, da det vil gi ytterligere insentiver for å arbeide med effektivisering og utslippsreduksjon på byggeplass. Å innlemme A5 i sin helhet vil gi prosjektene større fleksibilitet til å velge de mest kostnadseffektive tiltakene for å oppfylle det samlede kravet.
  • I veiledningen til dagens krav til klimagassregnskap åpnes det for at veiledende nøkkeltall kan benyttes for å beregne materialmengder som går til kapp og svinn. Erfaringer fra våre medlemmer tilsier at denne fremgangsmåten fører til betydelig underrapportering av utslipp i A5-modulen. Vi anbefaler DiBK å vurdere å stille krav til at prosjekter over en viss størrelse skal legge reelle avfallsmengder til grunn for beregninger av utslipp i modul A5.
    
• Bygningskategori:
  • Vi anser grensen på 1000 m2 BTA som fornuftig.
  • Angående arealgrensen som er satt for å beregne utslipp fra teknisk utstyr, etterlyser vi en tydeligere begrunnelse for hvorfor det er foreslått at det utvidede kravet til klimagassregnskap kun skal omfatte byggeprosjekter på minimum 5000 m2 BTA.
  • Vi gjør oppmerksom på at SSBs statistikk indikerer at en arealgrense på 5000 m2 BTA vil omfatte få byggeprosjekter, og dermed gi begrenset tilfang av data og erfaring med beregninger for tekniske systemer.
  • For beregning av utslipp fra teknisk utstyr, mener vi «kg CO2e/ m2 BTA» er en mer hensiktsmessig enhet enn «kg CO2e/m2 BRA». Å legge BTA til grunn sikrer at kravet innrettes slik at man ikke spekulerer i mengde «fullt oppvarmede areal» (over 15 grader) for å få lavere resultat pr. m2. Det kan med fordel i veiledningen spesifiseres at teknisk utstyr også i uoppvarmede arealer (under 15 grader) skal medregnes.
    

Levetid: Vi stiller oss positive til at 50 års beregningsperiode legges til grunn for beregninger, i tråd med europeiske standarder og regelverk. For å unngå forvirring og diskusjon rundt hvordan byggenes fysiske levetid påvirker grenseverdier og beregninger, anbefaler vi å bruke begrepet “beregningsperiode” fremfor “levetid”.

Biogent karbon: Vi mener det ikke er hensiktsmessig å forskriftsfeste hvordan biogent karbon skal behandles, ettersom dette reguleres gjennom beregningsmetodikken det henvises til (NS 3720). Det bør heller i forskriftens veiledning vises til hvilken GWP-indikator som skal benyttes i beregningene, slik det gjøres i dag.

4.3.2 Hvordan stiller du deg til forslaget om krav til grenseverdier?

Tilbakemeldingsalternativer: positiv, negativ, hverken eller

Svar: Positiv

4.3.2 Direktoratet ønsker særlig innspill på forslaget til bygningskategorier, nivået for grenseverdier og beregningsmetode.

Tilbakemeldingsalternativer: legg til kommentar

Vi stiller oss positive til at det innføres grenseverdier for maksimale klimagassutslipp fra materialbruk. Grenseverdiene bør holde et nivå som fører til at bransjen kommer i gang med reelle utslippskutt. Vi anbefaler derfor at DiBKs alternative forslag legges til grunn.

Ytterligere momenter vi ønsker å poengtere:

• Bygningskategorier:
  • Det er positivt at mange bygningskategorier er omfattet av kravet, og at disse har differensierte grenseverdier. Idrettshaller, lager- og industribygg og spesialbygg burde også omfattes av kravet, og Asplan Viaks utredning gir grunnlag for grenseverdier også for disse bygningstypene. Ifølge SSB, er 15 prosent av årlig nybygget areal industri- og lagerbygg. Bidraget til klimagassutslipp fra denne bygningskategorien er vesentlig, noe som tilsier at kravet også bør gjelde denne bygningskategorien.
• Nivået for grenseverdier:
  • Startnivået som foreligger for grenseverdiene tar ikke høyde for utvikling mellom 2023 til 2026, slik det alternative høringsforslaget gjør. Derfor mener vi det alternative høringsforslaget bør legges til grunn.
  • Statistikk basert på 1060 registrerte prosjekter i Norge i perioden 2020 – 2025 fra et av de mest utbredte beregningsprogrammene for klimagassberegninger viser en gjennomsnittsverdi på 271 kg CO2e/m2 (det er ikke klart om m2 i statistikken legger BRA eller BTA til grunn). Denne verdien inkluderer utslipp fra bygningsdel 21 Grunn og fundamenter, som ikke er foreslått inkludert i grenseverdiene i TEK. Samme statistikk viser at 70 prosent av prosjektene hadde utslipp på 303 kg CO2e/m2 eller lavere (også inkludert utslipp fra grunn og fundamenter). Ettersom utslipp fra grunn og fundamenter kan utgjøre opp mot 25 prosent av utslippene fra materialbruk (iht. Vedlegg 3), tilsier dette at snittverdi og 70 prosent-persentil fra statistikken ville ligget vesentlig lavere dersom verdiene hadde vært angitt ekskludert grunn og fundamenter. Dette tilsier at det alternative forslaget ikke er strengt, men representerer et nivå som er nærmere dagens byggepraksis.
  • Grenseverdiene bør oppdateres til å følge nåværende beregningsmetode for utslipp fra sement (såkalt netto-rapportering av alternative brensler). Interne beregninger basert på de samme modellbyggene som er grunnlaget for de tidligere grenseverdiene publisert av DFØ viser at enkelte bygningskategorier med høy relativ andel betong kan få vesentlig reduksjon, kun ved endring fra «brutto-beregning» til «netto-beregning» uten å gjøre ytterligere tiltak (vesentlig mer enn en til to prosen som skisseres i høringsforslaget).
• Beregningsmetode:
  • Beregningene bør følge NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Kravet bør innrettes slik at det tar høyde for revisjonen av NS 3720 som gjøres i løpet av 2026.
  • I veiledningen til forskriften må det fremkomme hvorvidt generiske utslippsverdier skal regnes med et påslag på 25 prosent av utslippsverdien, slik som i dagens regnskapskrav.

4.3.3 Direktoratet ber om innspill til det alternative forslaget til grenseverdier.

Tilbakemeldingsalternativer: positiv, negativ, hverken eller, legg til kommentar

Forslag til svar: Positiv

Videre ønsker vi å gi å fremheve:

• Alternativt forslag til grenseverdier:
  • DiBKs hovedforslag tar ikke høyde for markeds- og teknologiutvikling mellom 2023 til 2026, slik det alternative høringsforslaget gjør. Grenseverdiene bør holde et nivå som fører til at bransjen kommer i gang med reelle utslippskutt. Vi anbefaler derfor at DiBKs alternative forslag, med grenseverdier som ligger 10 prosent lavere enn hovedforslaget, legges til grunn.
  • Klimaeffekten av å innføre det alternative forslaget til grenseverdier vil være stor. Beregninger basert på SSBs statistikk for nybygget areal siste 5 år, med utslippsfaktorer per m2 iht. hovedalternativet, gir et årlig utslipp på ca. 2 millioner tonn CO2e. Tilsvarende utslipp med utslippsfaktorer iht. det alternative forslaget (10 prosent lavere) tilsvarer ca. 1,8 millioner tonn CO2e. Dette indikerer at det dersom det alternative forslaget legges til grunn, kan det utgjøre en årlig besparelse på ca. 200 000 tonn CO2e, som er ca. halvparten av mengden CO2 som fanges årlig ved Heidelbergs anlegg i Brevik. Frem til 2030 vil dette utgjøre 800 000 tonn CO2e, og 1,8 millioner tonn CO2e frem til 2035.

5. Direktoratet ber om innspill til forslag til endringer i byggesaksforskriften.

Tilbakemeldingsalternativer: positiv, negativ, hverken eller, legg til kommentar

Svar: hverken eller

Videre ønsker vi å gi å fremheve:

• Forslag til endringer:
  • Vi stiller oss positive til at ansvarsforhold tydeliggjøres i byggesaksforskriften.

6. Direktoratet ber om innspill til støttetjeneste for klimagassregnskap.

Tilbakemeldingsalternativer: legg til kommentar

Vi stiller oss positive til en støttetjeneste for klimagassregnskap.

Videre ønsker vi å fremheve ytterligere momenter:

Rapportering:

• Rapportering av klimagassutslipp viktig for å samle data, og ved å ha et større omfang for dokumentasjonskrav enn omfanget for grenseverdiene, sikrer vi å kunne ha et tilstrekkelig datagrunnlag for å utvide grenseverdiene ved hver nedtrapping.
• Når data og klimagassberegninger offentligjøres medfører dette ofte økt kvalitet. Ulike aktører har offentlige registre av data. Bergen kommunes database for klimagassberegninger (Klimaspor), FutureBuilt-porteføljen, CO2-pilot sin klimagassdatabase og Energimerkedatabasen. Det anbefales at rapporteringsløsningen som utvikles, også er synlig for offentligheten.
• Rapporteringstjenesten bør være tydelig på hvilket omfang som skal rapporteres. Først og fremst må tjenesten innrettes slik at den får samlet inn data for å få erfaringer fra de ulike kravene i forskriften – og særlig det som skal benyttes som underlag for en utvidelse av kravet. En rapporteringstjeneste gir en unik mulighet for å samle inn data fra klimagassberegninger, som kan benyttes for å utvikle bransjen. Det bør derfor vurderes om det er hensiktsmessig med en fleksibel rapporteringstjeneste. Slik kan prosjekter som har beregnet f.eks. flere faser/moduler eller et annet omfang rapportere dette, og dette ekstra tilfanget av data kan komme bransjen til gode. Data bør imidlertid presenteres på en slik måte at man sikrer riktig sammenligning mellom prosjekter.

Transparens: En støttetjeneste for klimagassregnskap vil sikre transparente og sammenlignbare resultater.

7. Direktoratet ber om innspill til fremtidig utvikling av klimakravene.

Tilbakemeldingsalternativer: legg til kommentar

Vi ønsker en tydelig nedtrappingsplan for grenseverdiene som gir forutsigbarhet til bransjen, og skaper grønn omstilling og konkurransekraft.

I tillegg ønsker vi å påpeke følgende med fremtidig utvikling av klimakravene:

Nedtrappingsplan:

• I høringsforslaget skisseres det et scenario hvor man skjerper inn kravsnivåene 10 prosent annethvert år i to omganger. Vi bemerker at en slik innskjerping ikke er ambisiøs nok til å være i tråd med ambisjonene i Paris-avtalen.  Samtidig understreker vi at enhver grad av varslet innskjerping vil være positivt, for å gi bransjen større forutsigbarhet enn kun statiske kravsnivå. Det skisserte innskjerpingsscenarioet vil gi en betydelig klimagassbesparelse fram til 2035, sammenliknet med om man beholder det foreslåtte kravsnivået slik det er foreslått til 2035. Dersom kravet strammes inn 10 prosent annethvert år i to omganger (hovedforslaget gjelder for 2027 og 2028, første innskjerping for 2029 og 2030, og andre innskjerping for 2031 – 2035), vil det gi en besparelse i størrelsesorden 3 millioner tonn CO2e.
• Utslippskutt i byggenæringen er avgjørende for å begrense klimaendringer og nå nasjonale og internasjonale klimaforpliktelser. Forutsigbare klimakrav i TEK vil fremskynde omstillingen og gi norsk byggenæring konkurransefortrinn. Danmark og Frankrike har allerede innført klimakrav til bygg, og EU kommer til å gjøre det samme om få år. En forutsigbar plan for utslippsreduksjon i TEK vil gjøre at flere tar i bruk løsningene og produktene som allerede finnes, redusere risiko, og sørge for at norske aktører ikke taper konkurransekraft til våre naboland. Byggeprosjekter har lang tidshorisont, og 2030 derfor er svært kort i vår bransjes tidsperspektiv. Det er nødvendig med et lengre tidsperspektiv for å gi trygghet for investeringer i teknologien som trengs for at bransjen skal omstille seg. For å gi bransjen en slik forutsigbarhet, og sikre at bransjen tar nødvendige grep i tråd med nasjonale og internasjonale klimamål, bør tidsperspektivet for en innskjerpingsplan for klimakrav være lenger enn de neste fire årene.
• For å være i tråd med Parisavtalen og Norges klimalov, bør en innskjerpingsplan sikre utslippskutt tilsvarende 55 prosent innen 2030 og 90-95 prosent innen 2050, sammenliknet med 2020-nivå. En innskjerpingsplan i tråd med ambisjonene i Parisavtalen vil også gi betydelige klimakutt. Våre beregninger viser at dette kan redusere utslipp i størrelsesorden:
  • 3 millioner tonn CO2e innen 2030
  • 9,5 millioner tonn CO2e innen 2035
  • 38 millioner tonn CO2e innen 2050
• Vi anbefaler at kravene innrettes med en langsiktig innskjerpingsplan, som definerer hvor ofte krav skal skjerpes inn, hvor mye kravene skal skjerpes inn for hvert steg, samt hvilket beregningsomfang de nye grenseverdiene vil gjelde.

Utvikling av klimakravene og sammenheng med Norges klimamål: Fremtidig utvikling av klimakravene bør være i tråd med Norges vedtatte klimamål. Det betyr at en nedtrappingsplan bør følge målsetningene i Parisavtalen, og Norges klimamål om 70-75 prosent utslippsreduksjon innen 2035.

8. Direktoratet ber om innspill på økonomiske konsekvenser av forslaget.

Tilbakemeldingsalternativer: legg til kommentar

Svar: Vi støtter DiBKs syn på at innføringen av grenseverdier kan bidra til bedre planlagte prosjekter, som igjen kan redusere risikoen for byggefeil i prosjektering og utførelse.

Videre ønsker vi å fremheve:

• Kostnader:
  • Krav om at det utarbeides klimagassregnskap er allerede innført, og krav om maksimale utslipp vil føre til at merkostnadene dette dokumentasjonskravet medfører, også får verdi i form av reduserte utslipp.
  • Grenseverdier som omfatter de viktigste delene av bygningskroppen og livsløpet gir et teknologinøytralt insentiv til utslippsreduksjon, som fleksibilitet til kostnadseffektive utslippskutt for hvert enkelt prosjekt.
  • Selv om et utvidet dokumentasjonskrav vil medføre noe kostnader, er kostnaden av å utføre et klimagassregnskap en neglisjerbar andel av et byggeprosjekt. Den mulige gevinsten av reduserte innkjøpskostnader for materialer og lavere risiko for prosjekteringsfeil og framdrift i et prosjekt med god samhandling vil trolig være vesentlig større enn kostnaden for dokumentasjon. Å sette en arealgrense for hvilke bygg som inkluderes i et utvidet beregningskrav sikrer dessuten at prosjektene med større økonomiske midler bidrar til innovasjon og utvikling, som hele bransjen kan dra nytte av.
  • Veilederne for klimagassreduksjoner, utviklet i samarbeid mellom Grønn Byggallianse, Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg og Norsk Eiendom, viser at klimagassreduksjoner fra materialbruk på 20-25 prosent sammenlignet med 2020-nivå, er oppnåelig for alle prosjekter, uten merkostnader. Utredningen fra Asplan Viak, som DiBK viser til, tilsier at det allerede i dag er mulig å redusere klimagassutslipp, sammenliknet med de foreslåtte grenseverdiene, med opptil 13 prosent uten merkostnader, og opptil 16 prosent med minimalt økte kostnader. Dette tilsier i sum at hverken DiBKs hovedforslag til grenseverdier, eller det alternative forslaget vil føre til økt byggekostnader.

Forutsigbarhet rundt kommende krav er essensielt for at bedrifter får økonomisk sikkerhet for å investere i grønne materialer og bygg. En definert innskjerpingsplan for tillatte maksutslipp i årene som kommer, vil gi et tydelig signal til markedet om at etterspørselen etter lavutslippsprodukter og –bygg kommer. Klimautvalget peker på at norske bedrifter kan risikere å tape konkurransekraft i det europeiske markedet dersom omstillingen i Norge går saktere enn den europeiske grønne næringsutviklingen.