Innspill til Oslo kommunes arbeid med revidert klimastrategi mot 2040

Bakgrunn

Ifølge NVE vil Norge gå mot et kraftunderskudd i 2040. Samtidig, hvis Norge skal nå klimamålene, trenger vi mye mer kraft til transport, industri og elektrifisering av samfunnet. Den raskeste veien til å sikre mer kraft er å frigjøre energi fra bygningsmassen. Samtidig er det et uutnyttet potensial til at bygningsmassen kan bli kraftprodusenter. Oslos reviderte klimastrategi mot 2040 bør derfor ha en kraftfull og målrettet innsats for å realisere både energieffektivisering og potensialet til bygg som kraftprodusenter.

I nåværende strategi er Oslos hovedmål på energiområdet å redusere all energibruk i kommunen med 10 prosent innen 2030. Målet er kvantitativt og tidsfastsatt, noe Oslo bør videreføre i revidert strategi.

I eksisterende strategi er det også delmål for redusert energibruk, inkludert for byggsektoren, men disse er vagt formulert og ikke kvantitativt eller tidsfastsatt. Uten tidsfastsatte og kvantitative mål er det vanskelige å vurdere hvilken virkemiddelbruk som gir størst effekt, og om kommunen når målene. Dersom målene videreføres i ny strategi bør de revideres og formuleres som kvantitative tidsfastsatte mål.

Energibruk i byggsektoren bør få stor oppmerksomhet

Det er også god grunn til å vurdere nye mål som kan supplere eller erstatte eksisterende mål. Vi merker oss at 75 prosent av all energibruk i Oslo kommune skjer i bygningssektoren. Til nå har innsats for redusert energibruk i klimastrategien handlet i stor grad om redusert fossil energibruk i transportsektoren og på byggeplasser. I revidert strategi bør Oslo ha større oppmerksomhet om energibruk i byggsektoren. Vårt innspill er derfor avgrenset til å gjelde energieffektivisering av bygningsmassen, og hvordan eiendomssektoren kan bli kraftprodusenter.

For å følge de store talls lov bør Oslo i revidert strategi både utforme mål for redusert energibruk i hele kommunens bygningsmasse, og for kommunens egen bygningsmasse og for bygg der kommunen er leietaker. Målene til Oslo bør speile og være mer ambisiøse enn mål satt av EU og regjering og Storting. Eksempelvis har Stortinget satt mål om:

- å redusere strømforbruket i bygg med minst 10 TWh innen 2030 (sammenliknet med 2015)

- minst 8 TWh fra solenergi innen 2030

NVEs rapporter viser at Norge ligger langt bak skjema på begge mål. Oslo bør vise hvordan kommunen skal ta sin andel av målet og sette et ambisiøst prosentmål for redusert strømforbruk i hele Oslos bygningsmasse innen 2040. I tillegg bør Oslo vise hvordan kommunen skal ta sin andel av dette målet, og sette et ambisiøst mål om tilført kraft fra solenergi innen 2040.

Frem mot 2040 skal det tilføres begrenset med ny bygningsmasse i Oslo, og Oslo bør derfor prioritere tiltak som oppgraderer eksisterende bygningsmasse, både egen og samlet i Oslo. EUs reviderte bygningsenergidirektiv (EPBD) av 2024 anerkjenner dette og stiller opp en rekke krav til byggsektoren, både for boliger og yrkesbygg, og for bygninger i privat eie og for offentlige bygninger. Blant annet er det i direktivet krav om at:

1. for bygg som ikke er boligbygg, skal de 16 prosent dårligste byggene løftes innen 2030 og;
2. de 26 prosent av de dårligste byggene skal løftes innen 2033
3. hele bygningsmassen (offentlig og privat, bolig og ikke-bolig) skal være nullutslippsbygg i 2050. I definisjonen til et nullutslippsbygg betyr det at energibruken skal være tilnærmet passivhus-standard

Som innsastsen for å redusere klimagassutslipp innenfor kommunen, har Oslo nå en mulighet til å ta en lederrolle ved å sette mål som overgår disse målene. Oslo har allerede vedtatt politikk og innført støtteordninger for å redusere energibruk i bygninger. det bør vurderes hva som har hatt størst effekt og videreføre disse tiltakene. Der Oslo selv ikke har mulighet til å pålegge eller belønne atferd som resulterer i redusert energibruk eller økt lokal kraftproduksjon, bør kommunen stille opp som mål å få slik beslutningsmyndighet. Et eksempel her er å premiere grønne byggeiere som leverer overskuddskraft/fleksibilitet til nettet ved å redusere disse eiendommene redusert eiendomsskatt, men da må Stortinget først endre Eigedomsskattelova.

Sett eget hus i orden

I revidert strategi mener vi Oslo bør i hovedsak konsentrere seg om å sette eget hus i orden, slik det har blitt gjort for å kutte kommunens direkte utslipp av klimagasser. Det er lettere å styre innsats mot måloppnåelse i eget hus, da beslutningsmyndighet og økonomisk prioritering til å finansiere tiltak tilligger kommunen.

For alle kommunale bygg burde Oslo som et minimum ha sørget for å innfri bygningsenergidirektivets mål før ny strategiperiode tar til. I revidert strategi bør Oslo kommune ha et høyere ambisjonsnivået enn bygningsenergidirektivet ved eksempelvis løfte de 26 prosent dårligste på et tidligere tidspunkt enn 2033, og ytterligere heve ambisjonsnivået. Bygningsenergidirektivets mål om nullutslippsbygg i 2050 bør Oslo ha innfridd for sine kommunale bygg innen 2040.

Ambisiøse mål på slutten av strategiperioden er bra og motiverende. Ofte er det likefullt mer effektivt å styre etter mål som skal innfris hvert år. Jo raskere resultater på energieffektivisering, jo raskere får en frigitt kraft til andre sektorer. Oslo burde derfor ha et mål om å redusere samlet energibruk i kommunens bygningsmasse med 3-5 prosent per år innen 2040, sammenlignet med nivået i 2009.

Det skjer en rivende utvikling innenfor smarte energistyringssystemer. EU og nasjonale myndigheter anerkjenner dette og tilpasser krav i regelverket. Nylig har Energidepartementet gjennomført en høringsprosess om forslag til endringer i energiloven og krav til tekniske bygningssystemer. Dersom forslaget trer i kraft, vil det innføres en plikt for eier av bygning med høyt varme- eller kjølebehov å installere automatiske styringssystem. Automatiske styringssystem vil være med å sikre god drift av bygg. De fleste nyere bygg med større varme- og kjølebehov vil ha denne typen systemer på plass, men for eldre bygg kan det være mer utfordrende. Her mener vi imidlertid at reservasjonen om teknisk og økonomisk gjennomførbarhet vil fange opp de tilfellene hvor dette åpenbart vil være urimelig.

Likefullt bør Oslo kommune ha som mål at alle kommunale bygg, innen et tidlig årstall i perioden, skal ha implementert og tatt i bruk automatiske styringssytem i sine bygg for å sikre optimal drift og kontinuerlig forbedring

Av øvrige mål vi mener kommunen bør inkludere i revidert strategi vil vi trekke frem:

- at all drift av kommunale bygninger er dokumentert bærekraftig, eksempelvis sertifisert etter en anerkjent tredjepartssertifisering som BREEAM-NOR-In-Use

- når kommunen inngår nye eller reforhandler eksisterende leieavtaler med private byggeiere krever energikarakter A for nybygg – og B for eksisterende bygg tilknyttet fjernvarme. For å unngå riving, bør kravet være C for bygg uten fjernvarmetilknytning.

Bygg som kraftprodusenter

I tillegg til å redusere energibruk, bør Oslo sette mål om hvordan bygninger kan bli energiprodusenter. Det er en forsterket delingsordning på plass, og pris på solcelleteknologi er fallende. Løsninger for energifleksibilitet med batteriteknologi virker lovende.

Et nylig høringsforslag fra DIBK om krav til at nye bygg skal være solklare eller ha installert solkraft ventes avklart i nær fremtid. EUs bygningsenergidirektiv krever at offentlige byggeiere skal ha installert solenergianlegg på alle offentlige bygninger som er større 2000 m2 innen 2028, og fra 2030 skal alle bygninger større enn 250 m2 ha solenergianlegg. I lys av dette foreslår vi at:

- alle kommunale nye bygg, og alle hovedombygginger, skal resultere i plusshusbygninger;

- innen 2040, er energiforbruket i kommunale bygg og bygg kommunen har leiekontrakt med, i hovedsak dekket av lokalprodusert energi

Vi takker igjen for mulighet til å gi innspill, og er tilgjengelig for møter og drøftinger dersom det er av interesse.