Veileder
BREEAM Infrastructure
BREEAM Infrastructure er en vurderings- og sertifiseringsordning som kan benyttes som verktøy for å jobbe mer systematisk med bærekraft i infrastrukturprosjekter. Målgruppen for veilederen er byggherrer, rådgivingsmiljøene og entreprenører som er involvert i infrastrukturprosjekter.
Publisert
Revidert
Bærekraft i praksis
– veiledning for suksess med BREEAM Infrastructure
Formålet med BREEAM Infrastructure er å:
- Skape bevissthet rundt bærekraft – og kontinuerlig forbedring – innenfor fagfeltet og bransjen
- Fremme betydningen av å utarbeide og følge en bærekraftstrategi i prosjektet eller service-, drifts- og vedlikeholdskontrakten som blir revidert
- Fremme økt bærekraft knyttet til spesifikasjoner, prosjektering og bygging i prosjekter og drifts- og vedlikeholdskontrakter
- Anerkjenne og fremme oppnåelsen av større økonomiske, miljømessige og sosiale resultater innenfor alle typer bygg- og anleggsteknikk – infrastruktur, landskapsarkitektur og prosjekter i offentlige rom.
Dette kan bety alt fra for eksempel å redusere klimagassutslipp og minimere inngrep i naturen, til å bruke energi mer effektivt, tilpasse oss for klima- og flomutfordringer for framtiden og sørge for at vi gir noe tilbake til samfunnet. Samtidig er det viktig at tiltak og investeringer er kostnadseffektive og langsiktige. BREEAM Infrastructure er en anerkjent bærekraftsertifisering som kan hjelpe deg med å oppnå dette formålet. Denne veilederen er utformet for å gjøre det enklere for norske aktører som ønsker å bruke sertifisering for å oppnå mer bærekraftige prosjekter.
Veilederen forteller deg følgende:
- Hvorfor bærekraftsertifisering er smart
- Hva BREEAM Infrastructure er
- Suksessfaktorer
- Byggherrens rolle, hva betyr dette for deg og hva må du gjøre?
- Prosjektlederens nøkkelrolle fra prosjektets start, for å oppnå suksess
- BREEAM-assessors rolle for å rådgi og veilede
Veilederen ble første gang publisert i 2022. Denne reviderte veilederen tar utgangspunkt i «BREEAM Infrastructure for prosjekter- Internasjonal utgave» versjon 6. 2023-versjonen er utviklet av Multiconsult på vegne av Grønn byggallianse.
Hvorfor sertifisere?
Bærekraftsertifisering kan gi en rekke fordeler:
Dokumentasjon og anerkjennelse av bærekraftig utvikling
- Bestillere får en anerkjent sertifisering og dokumentert bærekraft
- Viser at ditt prosjekt tar grep og omsetter ideer om bærekraftig utvikling til praktisk handling
- Bestillere får et pålitelig bevis på at kvaliteten man bestilte er levert
Konkretisering av bærekraftarbeidet
- Gir deg en målestokk på bærekraft
- Gjør om bærekraftbegrepet til en rekke praktiske emner og målbare parametere • Forenkler prioritering av kvaliteter og mål for bærekraft
- Sikrer at bærekraftige tiltak er med fra tidligfase til bygging
- Gjør det enklere å rapportere og kommunisere resultater
Skaper verdier og sikrer beste praksis
- Leverer økt verdi til lavere prosjektkostnad. For eksempel kan løsninger gi lavere driftskostnader, som redusert energibruk og strømkostnader.
- Gjør det mulig å benchmarke med andre i bransjen
- Belønner beste praksis
- Belønner også innovasjon
Skaper engasjement
- Belønner tiltak med poengsanking: Jo flere tiltak, desto flere poeng og høyere nivå
- Engasjerer alle i prosjektet til å delta, fra prosjektleder til teknisk fagekspert og anleggsarbeider
- Fremmer samarbeid mellom tekniske fag og miljøfag
- Motiverer til kontinuerlig forbedring
Grønn finansiering og økonomi
- Åpner dører for bedre økonomiske betingelser, som for eksempel lavere rente
- Stadig flere finansieringsselskaper og banker ønsker en anerkjent bærekraftsertifisering, BREEAM Infrastructure kan tilfredsstille dette
- Livsløpskostnader hjelper prosjektet å prioritere langsiktige investeringer
- Stimulerer etterspørsel etter bærekraftige anlegg og byggeprodukter i hele leverandørkjeden
Reduserer risiko
- Gir forutsigbarhet og kjent metodikk for anleggsbransjen i konkurranseprosesser
- Bidrar til å understøtte arbeidet med å sikre at det ferdige anlegget er motstandsdyktig mot klimaendringer
- Gir bedre planlegging, reduserer risiko for kostnadsoverskridelser, forsinkelser og uforutsette faktorer
- Forbereder prosjekter for fremtidige teknologikrav, lovverk og utfordringer. Mange prosjekter som planlegges i dag er ferdig bygget først om 5–15 år, og må derfor ta høyde for endringer.
Tips nr. 1
BREEAM gir deg mulighten til å måle konkrete reultater med måltall, også kalt KPIer. En oversikt over disse finnes i Vedlegg A, her nevnes noen eksempler:
- Klimagass %-reduksjon eller i antall tonn CO2 -ekvivalenter
- %-andel fornybar eller nullutslippsenergi • Redusert energibruk i driftsfase
- % arealbeslag av urørte arealer
- % arealbeslag på tidligere utbygde arealer
- %-andel gjenbruk av lokale masser
- %-andel gjenbruk av masser i andre prosjekter
- %-andel ombruk av materialer og konstruksjoner som skal rives
- %-reduksjon av avfallsmengder
- Minimering/null netto tap eller netto økning av økologisk verdi
- Samfunnsgevinster for fremtidige brukere og naboer
- %-andel ombruk av materialer
Om BREEAM Infrastructure
Hva er BREEAM Infrastructure
BREEAM Infrastructure er et system for bærekraftsertifisering for infrastruktur- og anleggsprosjekter. Verktøyet kan brukes til å fremme bærekraftig utvikling og kvalitet i alle typer anlegg- og infrastrukturprosjekter, både offentlige og private.
BREEAM Infrastructure dekker 8 bærekraftområder og krever detaljert dokumentasjon samt en tredjeparts verifisering. Dette sikrer helhetlig og dokumenterbar bærekraft.

BREEAM Infrastructure er infrastruktur- og anleggsprosjektenes svar på BREEAM-NOR for bygg.
Eksempler på prosjekter hvor BREEAM Infrastructure kan være aktuelt: Veier, bane, havbruk, batterifabrikker, dammer, vindparker, ombyggingsprosjekter, klimatilpasningsprosjekter som skredsikring, idrettsanlegg med mere.
BREEAM er en belønningsordning med flere klassifiseringsnivåer. Jo flere tiltak man gjør, desto flere poeng får anleggsprosjektet. Dette gir til slutt et klassifiseringsnivå.

BREEAM Infrastructure er i stor grad et prosessbasert verktøy som baserer seg på egenvurderin. Assessor tildeler prosjektet poeng på bakgrunn av utarbeidet dokumentasjon og kravene beskrevet i kriteriene. Poeng og dokumentasjon blir deretter tredjepartsverifisert av BRE.
Det er det britiske forskningsinstituttet Building Research Establishment (BRE) som eier BREEAM Infrastructure. I Norge er Grønn Byggallianse kontaktpunktfor BREEAM Infrastructure.
Manualer
BREEAM Infrastructure inneholder to sertifiseringsordninger. Hver ordning har en manual og begge er tilgjengelige i norske oversettelser på nettsiden til Grønn Byggallianse. Manualen kan også lastes ned direkte fra BRE sine sider eller fra plattformen BREEAM Projects som alle assessorer har tilgang til.
Hvilke prosjekter kan sertifiseres?
De aller fleste typer anleggsprosjekter eller anleggskontrakter kan sertifiseres, enten det gjelder ny utbygging, ombygging, rehabilitering eller service-, drifts- og vedlikehold. Prosjekter kan sertifiseres i alle faser, fra tidligfase til anleggsfase. Denne veilederen omhandler prosjektmanualen som dekker nye prosjekter og større rehabiliteringer.
Sertifisering er egnet for prosjekter med utbyggingskostnader under 50 millioner, helt opptil de store prosjektene i milliardklassen, uavhengig av entreprisemodell.
I store prosjekter som har flere underprosjekter, er det mulig å sertifisere hvert enkelt delprosjekt som sammenstilles til en samlet sertifisering for hele prosjektet til slutt. Les mer om underprosjekter under Revisjonsomfang.
Roller
Det er flere roller i revisjonsprosessen for en BREEAM Infrastructuresertifisering:
Assessor
> Må ha gjennomført og bestått godkjent assessorkurs for prosjekter.
> Kan være en del av prosjektteamet. Kan enten være fra egen organisasjon eller innleid fra en annen organisasjon.
> Gir råd og vurderer prosjektets bærekraftinnsats og -resultat.
> Mer om assessorrollen finner du under del 7.
Verifiserer
> Uavhengig tredjepart som utpekes av BRE.
> Svarer ut tekniske spørsmål fra assessor underveis i prosjektet.
> Evaluerer dokumentasjon og verifiserer resultatet som assessor har satt.
Mer om samarbeidet med verifiserer kan du lese om under Verifiserer og prosjektgjennomføring.
Ratifiserer
> Del av driftsteamet hos BRE.
> Foretar en endelig ratifisering og godkjenner sertifiseringen.
Revisjonsfaser og revisjonsomfang
Revisjonsfaser i BREEAM Infrastructure og faser i et norsk anleggsprosjekt
I BREEAM Infrastructure er livsløpet til et prosjekt delt inn i følgende faser: Tidligfase, designfase og anleggsfase.
Faseinndelingen i BREEAM Infrastructure stemmer ikke alltid overens med fasene i norske anleggsprosjekter. Figuren under viser et eksempel fra et norsk jernbaneprosjekt. Alle virksomheter som skal sertifisere prosjektene sine bør lage en tilsvarende sammenlikning.

Selv om planfasene i norske infrastrukturprosjekter ikke samsvarer helt med BREEAM, utgjør dette sjelden et problem. Det kan likevel være nyttig å forstå forskjellene for å avklare eventuelle uklarheter med verifiserer, noe som vanligvis løses effektivt.
Slike avklaringer er særlig relevante hvis prosjektet kun ønsker å sertifisere design- eller anleggsfasen. I slike tilfeller kan enkelte BREEAM-kriterier være vanskelig å oppfylle innenfor den aktuelle fasen på grunn av prosjektets struktur og omfang. Eventuell utelatelse av enkeltkriterier kan da avklares med verifiserer.
Dersom prosjektet sertifiserer flere prosjektfaser vil BREEAM-prosessen normalt kunne tilpasses til norske planfaser. Visse kriterier i manualen skal gjennomføres i en bestemt rekkefølge og så lenge hensikten oppfylles kan det være opp til prosjektet å bestemme hvem som skal gjennomføre det. Det betyr at et kriterium i tidligfase ikke nødvendigvis må utføres av tiltakshaver og at en entreprenør kan oppfylle kriterier som er beskrevet for designfasen.
Et eksempel er kriteriet for miljøpåvirkninger i anleggsfasen (1.2.4), som gir poeng i denne fasen. Bevisene kan imidlertid være knyttet til norsk byggeplan da det er i dette tidsrommet vurderingene gjøres. Dokumentasjon fra tidligere faser kan derfor brukes, men det må også foreligge bevis på at vurderingene implementeres i anleggsfasen av entreprenør.
Et annet eksempel er dersom et prosjekt i byggeplan stiller krav til materialer, men lar spesifikk type være opp til entreprenør å bestemme. Da vil kriterier tilknyttet valg av materialer i designfasen bli oppfylt i anleggsfasen. Det viktigste er at hensikten med kriteriene blir oppfylt til rett tid.
Revisjonsomfang
Det er mulig å revidere hele eller deler av et prosjekts livsløp som vist i figuren under.
Hvert prosjekt må vurdere hvilket revisjonsomfang som passer best. Det har størst effekt å starte revideringen i den fasen prosjektet er i, og ikke utsette arbeidet til senere revisjonsfaser. Det er også mulig å revidere tidligere gjennomførte faser, men det vil ofte være utfordrende å finne riktig dokumentasjon.

Store og komplekse prosjekter kan gjøre at det virker utfordrende å definere et passende sertifiseringsomfang. Prosjekter kan omfatte flere kontrakter med ulike entrepriseformer, både totalentrepriser og utførelsesentrepriser med varierende kontraktssummer. Entreprisekontraktene kan foregå på ulike lokasjoner og ha ulike oppstartstid.
I slike situasjoner kan det være hensiktsmessig å dele revisjonen av prosjektet i underprosjekter.
Underprosjekter kan benyttes uavhengig av hvilket revisjonsomfang som velges og det er ingen begrensing på hvor mange underprosjekter som tillates.
Et prosjekt kan deles opp i flere underprosjekter enten fordi de har ulike lokaliteter, ulike omfang på arbeidet som skal utføres, ulik oppstartstid eller at det er ulike prosjektgrupper eller entreprenører som ansvaret. Avgrensingene kan være veldig tydelige (som i et lineært prosjekt hvor geografien er avgjørende), men det kan også være andre avgrensninger som kan gjøre det naturlig å skille ut entreprisen som underprosjekt.
Underprosjekter kan altså gjøre det mulig å revidere ulike deler av design- og/eller anleggsfasen for seg selv. Omfanget av kriteriene for hvert underprosjekt kan også justeres slik at det kun er relevant for det arbeidet som utføres i det spesifikke underprosjektet.
Hvert underprosjekt vil få sin egen verifisering og sertifisering. Når det siste underprosjektet er ferdigstilt kan det gjøres en helhetlig vurdering av prosjektet. Da blir poengsummen fra hvert delprosjekt vektet opp mot sin kontraktsverdi og deretter lagt sammen.
Kriteriene innenfor tidligfase er ofte felles for alle underprosjekter og kan derfor vurderes separat. Da kan det utføres en valgfri verifisering i tidligfase. Poengene som oppnås under den valgfrie verifiseringen beholdes deretter for hvert av underprosjektene. For eksempel kan et prosjekt registreres for en totalprosjektrevisjon med med en valgfri verifisering ved slutten av tidligfasen. Etter denne verifiseringen deles revisjonen opp i tre underprosjekter med tre ulike totalentreprenører. Hvert av disse prosjektene får så sin verifisering. Dette legges til slutt sammen, vektet etter kontraktsverdien, som en samlet vurdering og er illustrert i figur 4.

En annen utfordring for store og komplekse prosjekter er når tidligfasen og innledende prosjektering er ferdigstilt lenge før videre prosjektering og utførelse igangsettes. For eksempel kan prosjekter ha en såkalt «designfrys», dette skjer for eksempel når man venter på finansiering. Denne frysen i prosjekteringen vil ofte forkomme mellom teknisk detaljplan og byggeplan. I slike senarioer vil det være gunstig å gå for en totalprosjektrevisjon med interim sertifisering.
Omfanget for en interminsertifisering dekker minst kriteriene i tidligfase. I utgangspunktet er alle kriterier innenfor designfasen satt til den avsluttende verifiseringen, men assessor har mulighet til å inkludere aktuelle kriterier fra designfasen i interimsertifiseringen. For å kunne gjøre dette må det foreligge tilstrekkelig dokumentasjon/bevis i tidligfasevurderinger eller i den innledende prosjekteringen for å kunne oppfylle kriteriene. Resterende kriterier i designfasen blir da verifisert sammen med anleggsfasen i den avsluttende verifiseringen.
Interimsertifisering anbefales også når tiltakshaver har bestemt seg for en totalprosjektrevisjon i en totalentreprise. Ved å ta en interimsertifisering av arbeidet før kontraktsinngåelse får prosjektet bekreftet hvordan de ligger an og kan dermed med stille krav til klassifiseringsnivå hos totalentreprenør med mindre risiko.
Prosjekter som velger interimsertifisering kan også benytte seg av løsningen med underprosjekter. Dette kan enten gjøres fra begynnelsen eller etter interimsertifiseringen.
Hva slags revisjonsomfang som er mest hensiktsmessig for hvert enkelt prosjekt varierer. BREEAM Infrastructure gruppen hos BRE kan bistå med veiledning. Ta kontakt med de på breeaminfrastructure@bregroup.com.
Kategori, emner og kriterier
BREEAM Infrastructure består av 8 kategorier og 30 emner som ivaretar en rekke temaer innen bærekraftsbegrepet.
Hvert emne består av et antall definerte kriterier. Oppfylling av kriteriene vil utløse poeng i prosjektet.

Vekting og poeng
Kategoriene i BREEAM Infrastructure vektes ulikt.

Vær oppmerksom på at kategorien ressurser har høy vekting, men dekker temaer som er lite regulert i norsk regelverk.
Utelatelse
Det mulig å utelate visse kriterier fra revisjonen. Hvilke kriterier som kan utelates, må avklares med assessor og godkjennes av verifiserer. Hvilke punkter som skal utelates er normalt noe assessor sammen med prosjektledelsen i prosjektet identifiserer tidlig i prosjektforløpet.
Bevis og dokumentasjon
Hvert kriterium krever en beviskommentar som forklarer hvordan prosjektet oppfyller kriteriet. Denne kommentaren skrives på engelsk i den online portalen. Beviskommentaren suppleres med dokumentasjon dersom det kreves for å få tildelt poeng. Dokumentasjon kan bestå av for eksempel rapporter, referater, tegninger, bilder, e-poster og lignende. Selve dokumentasjonen kan leveres på norsk.
Avgifter og kostnader
BRE tar en avgift for å registrere prosjektet og for verifiseringen av prosjektet. Avgiftene avhenger av prosjektstørrelse og revisjonsomfang. Prisoversikt for avgiftene finnes i BREs prisliste.
For å oppfylle noen av kriteriene, og dermed få økt verdiskaping, er det krav om å engasjere tekniske fageksperter og inkludere miljøfag. Kostnader for disse timene, i tillegg til assessor sine timer må derfor også inkluderes i prosjektet.
Eksempel nr. 1
Et anleggsprosjekt i Norge med BREEAM-sertifisering i anleggsfase, fikk blant annet til dette: Ca. 10 % ombruk av masser, materialer og beplantning. I tillegg til å spare klimagass, førte ombruk til ca. 2% kostnadsreduksjon i prosjektet.
Eksempel nr. 2
Et prosjekt i Norge med utbyggingskostnad på ca. 5,4 milliarder som skal fullsertifiseres (totalprosjekt), hadde en total sertifiseringsavgift på ca. 450 000,– NOK, dvs. ca. 0,008% av utbyggingskostnadene.
Suksesskriterier
Kjennetegn på et prosjekt der BREEAM Infrastructure er godt integrert
Et prosjekt der BREEAM Infrastructure er godt integrert har typiske kjennetegn, for eksempel at man:
Strategi
- Bestemmer tidlig om prosjektet skal følge BREEAM Infrastructure
- Har god sammenheng mellom prosjektets ambisjon for BREEAMsertifiseringen og byggherres bærekraftstrategi
- Setter konkrete og målbare bærekraftmål samtidig med prosjektets øvrige mål
Målsetting
- Sørger for god forankring av mål og BREEAM-kriterier hos byggherre og i prosjektorganisasjon
- Sjekker ut bærekraftmål og BREEAM-kriterier ved viktige beslutningspunkter, på samme måte som kostnad og framdrift
Underveis i prosjektet
- Lager robuste driftsvennlige løsninger som vil stå seg i fremtiden
- Bruker livsløpskostnader som beslutning for tiltak og løsninger (i motsetning til kun investeringskostnad)
- Prioriterer de tiltakene og løsningene som kommer prosjektet til gode, fremfor poengsanking
- Utvikler nyskapende løsninger ut over vanlig praksis som deles med bransjen
- Tar inn BREEAM i framdriftsplanen og setter av tid til kreative faser for utvikling av ideer og gode løsninger
- Involverer alle i prosjektet, inkludert byggherre, prosjektleder, fageksperter og anleggsarbeidere hos entreprenør
- Informerer alle om hvilke BREEAM-kriterier som må oppnås, hvem som har ansvar, og hvordan det påvirker arbeidet og valgene deres
- Unngår dobbeltarbeid ved å utarbeide dokumentasjon samtidig med andre leveranser f.eks. ved å ta inn BREEAM-dokumentasjon inn i fagrapporter for KU, tegninger/BIM-modell, VA-rapport, ingeniørgeologisk rapport etc.
For deg som er byggherre (tiltakshaver)
Hvorfor sertifisere?
En bærekraftsertifisering av et prosjekt gir en rekke fordeler for deg som tiltakshaver. Se kap. 2 for eksempler.
Hva innebærer din rolle som tiltakshaver?
Som tiltakshaver tar du valget om du vil sertifisere, setter krav til mål og ambisjonsnivå, sørger for forankring og kontraherer nødvendige ressurser. Tiltakshavers egne interne krav, mål og ambisjoner for arbeid med for eksempel klimagassreduksjon og livsløpskostnader, setter premissene for bærekraftige løsninger i prosjektet. BREEAM Infrastructure er et verktøy som hjelper deg å prioritere og finne løsninger.
Hvilket klassifiseringsnivå kan du oppnå?
BREEAM Infrastructure har ulike klassifiseringsnivåer. Du kan få en indikasjon på hvilket klassifiseringsnivå prosjektet kan oppnå ved hjelp av en preanalyse. Preanalysen består av en rekke konkrete spørsmål og viser hvilket klassifiseringsnivå som er mulig å nå.
Tips nr. 2
- Gjør preanalysen så tidlig som mulig, du kan få hjelpe av BREEAM-assessor til dette
- Mal for preanalyse får du tilgang til via en godkjent BREEAM-assessor
- Sørg for at poeng som samsvarer med virksomhetens og prosjektets miljøambisjoner inn legges inn i preanalysen
Hva er det rette tidspunktet for å begynne en BREEAM-prosess?
BREEAM Infrastructure åpner for sertifisering av hele eller deler av prosjektet. Dersom BREEAM-sertifisering bestemmes i tidligfase anbefales det å sertifisere prosjektet som et totalprosjekt. Da får tiltakshaver mest bærekraft ut av sertifiseringen. Faktisk kan man oppnå ca. 70% av de totale poengene og verdiskaping i en sertifisering av et totalprosjekt i de tidlige fasene, se figur 8.
Det er også mulig å starte en BREEAM-prosess i planfasen, prosjekteringsfasen, som del av en totalentreprise eller kun for anleggsfasen. Noen velger også å sertifisere prosjektet i etterkant. Dette vil ikke gjøre prosjektet mer bærekraftig, kun gi et regnskap over hva som er gjort. Det kan også være krevende å finne dokumentasjon i ettertid.

Hva må du sørge for i oppstarten for å lykkes i resten av prosjektet
Ved å være tydelig fra start er det også større mulighet for at kriteriene i BREEAM Infrastructure blir førende fra start. Hva du må gjøre i begynnelsen av prosjektet for å øke sjansen for suksess senere:
- Bestem tidlig om du ønsker sertifisering
- Gjør dine mål og ambisjoner for bærekraft tydelig
> Bruk gjerne BREEAM-emnene som inspirasjon til å sette mål
- Sørg for at krav om bærekraftsertifisering, ambisjoner og mål er skrevet inn i prosjektets styrende dokumenter
> Som for eksempel i prosjektbestilling, sentralt styringsdokument (SSD), prosjektets styringsplan e.l.
- Utarbeid en anskaffelsesstrategi som tar hensyn til bærekraftmålene
> Sørg for krav til BREEAM Infrastructure i konkurransegrunnlag til rådgivere og entreprenører
- Samarbeid med en godkjent BREEAM Infrastructure-assessor
- Sørg for kontrahering av fageksperter, som for eksempel innen klimagass, energi, økologi, geologi og hydrologi
- Forsikre deg om at din virksomhet har tilstrekkelige ressurser til å følge opp BREEAM-arbeidet til rådgiver og entreprenør
- Dersom du skal kontrahere en totalentreprenør kan Grønn Byggallianses kontraktsveileder være til hjelp for å få krav til BREEAM Infrastructure i kontrakt
Passer din virksomhets maler og systemer inn i sertifiseringen?
BREEAM Infrastructure krever ikke at prosjektet bruker gitte maler eller gir deg ferdig løsninger. Det gir deg stor fleksibilitet i å velge hvilken dokumentasjon du må levere og dermed gode muligheter til å integrere BREEAM-dokumentasjon i andre dokumenter i prosjektet. Hovedpoenget med sertifiseringen er å forbedre prosjektene, så på noen områder må eksisterende maler og dokumenter endres. Jo bedre du har integrert prosesser for bærekraft og BREEAM i eget system og maler, desto mindre tid tar dokumentasjonen.
Hvordan stiller du krav i konkurransegrunnlag?
Hvis markedet er modent for det, anbefales det å stille krav til BREEAMkompetanse i kvalifiseringen. Her er noen eksempler på temaer som bør beskrives i kravspesifikasjonen til et konkurransegrunnlag til rådgiver eller entreprenør:
- Kontrahering av godkjent BREEAM Infrastructure-assessor
- Tydelige ambisjoner og mål for bærekraft
- Revisjonsomfang for sertifiseringen
- Hvordan samarbeid og ansvar mellom tiltakshaver, rådgiver og entreprenør for BREEAM skal være
- Tiltakshavers egen prosjektering og deltakelse inn i sertifiseringen
- Frister for dokumentasjon til ferdig sertifikat ved ferdigstillelse
- Malus knyttet til frister og leveranser
- Eventuell bonus for overoppfylling av krav
Tips nr. 3
I prosjekter med BREEAM, ser man at sertifiseringen har ført til forbedring av maler og systemer i virksomheten. Dette tas med videre som beste praksis til neste prosjekt.
Tips nr. 4
Dokumentasjonen BREEAM Infrastructure krever, kan ofte inkluderes som en ekstra del eller et avsnitt i det som allerede må leveres i prosjektet. For eksempel kan dokumentasjon tas inn i: Ingeniørgeologisk rapport, VA-rapport, faseplaner, tegninger, fagrapporter i KU, møtereferater, miljøoppfølgingsplaner mm.
Tips nr. 5
Preanalysen kan brukes til å utarbeide input til konkurransegrunnlag eller legges ved konkurransegrunnlaget. Dette hjelper deg med å sikre at du får de miljøkvalitetene du ønsker, og at kravene til BREEAM er klare og tydelige. Dette vil også kunne forhindre at det oppstår motstrid mellom tiltakshavers ønskede BREEAM-kvaliteter og øvrige krav i konkurransegrunnlaget. Preanalysen vil også vise hvilke fageksperter du trenger i prosjektet.
Hva koster det å sertifisere?
Finn informasjon herFor deg som er prosjektleder
Med prosjektleder mener vi den som har det operative ansvaret for daglig ledelse av et prosjekt på vegne av prosjekteieren (oppdragsgiver/ byggherre/tiltakshaver). En prosjektleder kan sitte hos både tiltakshaver, rådgiver eller hos entreprenør.
Hva innebærer din rolle som prosjektleder?
Som prosjektleder er din hovedoppgave å sørge for at prosjektet når BREEAM-kravene og oppnår sertifikat. Prosjektleder legger til rette for at de rette medarbeidere og samarbeidspartnere blir involvert til riktig tid, slik at prosjektets mål nås. I tillegg har du en viktig rolle i å skape en kultur for bærekraftarbeid.
Hva må du gjøre i oppstarten av prosjektet for å lykkes?
Her nevnes eksempler og forslag til viktige oppgaver i starten av et prosjekt:



Tips nr. 6
Eksempel på spørsmål du kan stille deg i idefasen. Kan dere:
- Bruke hele eller deler av eksisterende konstruksjoner i stedet for å rive dem?
- Gjenbruke masser og stein?
- Bygge på arealer som allerede er utviklet i stedet for nye urørte områder? • Forlenge levetiden til materialer og konstruksjoner?
- Velge løsninger som reduserer energibruken i driftsfase?
- Finne tiltak som kommer naboer og lokalsamfunnet til gode?
- Gjøre om løsninger for å redusere bruken av klimagassintensive materialer som betong, stål, kalksement etc.?
- Gjøre tiltak for å øke naturmangfold lokalt? Spør en biolog eller økolog om hjelp til dette.
Hvor finner jeg prosjekteksempler?
Se BRE sin nettsiderFor deg som er assessor
Hva er din rolle som assessor?
Ditt hovedansvar er å drive BREEAM Infrastructure-prosessen, sikre at krav i ordningen blir fulgt og oppmuntre prosjektteamet til å ta ut bærekraftspotensialet i prosjektet.
Du bør være en aktiv støttespiller til prosjektledelsen. Eksempler kan være å bistå med forankring av bærekraftmål hos kunden, bistå med å identifisere muligheter/potensiale for prosjektet, samt bistå prosjektmedarbeidere med å utvikle sine bidrag i tråd med prosjektets bærekraftmål.
Du gjør en egenvurdering av poengoppnåelse og hva som er tilstrekkelig dokumentasjon.
Valg av revisjonsomfang
Revisjonsomfang defineres som regel av tiltakshaver. Dersom revisjonsomfanget ikke er definert, kan du bistå prosjektteamet med rådgivning med å finne riktig omfang for å utnytte prosjektets potensiale på bærekraft.
Registrering av prosjektet
Prosjektet må meldes inn til BRE. Registreringsskjema er tilgjengelig via innlogging på BREEAM Projects. Registreringsskjema kan også lastes ned fra websiden til BREEAM infrastructure. Ved registrering skal informasjon om prosjektet registreres, deretter betales registreringsavgift. Når registreringsavgift er registrert som betalt hos BRE, vil du vil få tilgang til prosjektet i BREEAM Projects. Prosjektet vil da få tildelt en verifiserer fra BRE.
Preanalyse
Formålet med preanalysen er å få en indikasjon på klassifiseringsnivået på prosjektet før oppstart. Analysen vil også kunne brukes til å vurdere hvor prosjektet kan oppnå god prestasjon på bærekraftig utvikling. For maksimal effekt bør preanalysen gjøres så tidlig som mulig, men det er ikke noe krav om å bruke den.
Mal for preanalyseskjema lastes ned via BREEAM Projects. Det er ingen fast metodikk for gjennomføring av preanalysen med hensyn til hvem og hvor mange som deltar og hvor detaljert den utføres, men dersom den skal brukes bør du som assessor delta. Det anbefales alltid at prosjektleder og tiltakshaver er med på å utarbeide preanalysen for å sikre forankring.
Mål, ambisjoner og klassifiseringsnivå
Som assessor må du gjøre deg kjent med tiltakshavers mål, ambisjoner og eventuelt ønske om klassifiseringsnivå og bidra til at de videreformidles til prosjektorganisasjonen.
Hvis klassifiseringsnivå allerede er bestemt av tiltakshaver, bør du undersøke om poengene fra preanalysen som regnes som «sikre» dekker gitt klassifiseringsnivå.
MERK
For å oppnå klassifiseringsnivået Outstanding må prosjektet ha et resultat på ≥ 90 % og innfri minstekrav. Se også side 17 i manualen for mer informasjon.
Tips nr. 7
Det er en god ide at prosjektet tidlig blir enig om hvem som skal bidra med dokumentasjon, hvilket format det skal leveres på og når. Du skal ikke lage dokumentasjonen selv.
Husk
Målet med BREEAM Infrastructure er å oppnå god prestasjon på bærekraft, ikke å få mest mulig poeng.
Tips nr. 8
Du kan hjelpe til med å forklare hva kriteriene betyr, og hvilken dokumentasjon det krever.
Prosjekter der tiltakshaver har egne miljømål, kan knytte spesifikke kriterier eller poeng opp mot disse. Et eksempel er å jobbe for høy poengsum innenfor emnet Beskyttelse av biodiversitet, for å oppfylle miljømål for naturmangfold.
Utelatelse av kriterier
Du skal vurdere om det er behov for å justere antallet kriterier som er relevante for prosjekter. Noen kriterier kan utelates hvis prosjektet innfrir kravene for dette. Du skal avklare dette med verifiserer i et såkalt utelatelsesmøte.
Vær oppmerksom på at selv om verifiserer godtar at et kriterium utelates, er ikke dette endelig «låst». Hvis prosjektet, eller forutsetninger endrer seg, kan det påvirke hvilke kriterier som kan utelates fra revisjonen. Ved endringer må du derfor ha god dialog med verifiserer.
Oppfølging
Det anbefales at du er en aktiv part for å sikre det kontinuerlige bærekraftarbeidet, samt overvåker at det jobbes mot rett nivå. Det vil være en fordel om du som assessor har en tydelig rolle i prosjektorganisasjonen. Hvis du har vært godt involvert, kan det gjøre arbeidet med dokumentasjon for sertifiseringen blir enklere.
Du bør følge opp aktiviteter som må gjøres for å oppfylle kriteriene og samhandle med prosjektmedarbeidere for å utforske tverrfaglige muligheter og forbedringer på de enkelte bærekraftstemaene. Du har også hovedansvaret for å samle inn dokumentasjon som trengs for å sikre at poengene oppnås.
Mange vil bidra til dokumentasjon, men det er kun du som kan oversende dokumentasjon til verifiserer og tildele prosjektet poeng. Dokumentasjon lastes opp i en egen portal sammen med en beviskommentar som forklarer hvordan prosjektet svarer ut kriteriet (BREEAM Projects).
Det er din oppgave å tildele prosjektet poeng på bakgrunn av dokumentasjonen. Dokumentasjonen skal vurderes opp imot krav i manualen for kriteriet.
Verifiserer og prosjektgjennomføring
Verifiserer skal følge prosjektet og svare på tekniske spørsmål som du har underveis, men skal ikke gi råd om hvilke bærekraftige valg prosjektet skal ta.
For at verifiserer skal gjøre en god evaluering, er det viktig å bli kjent med prosjektet. Du bør derfor utarbeide et sammendrag av prosjektet og gjennomgå det med verifiserer. Avhengig av prosjektet kan det være behov for flere fysiske møter og befaringer underveis i prosjektet.
Verifiserer skal følge prosjektet og svare på tekniske spørsmål som du har underveis, men skal ikke gi råd om hvilke bærekraftige valg prosjektet skal ta.
For at verifiserer skal gjøre en god evaluering, er det viktig å bli kjent med prosjektet. Du bør derfor utarbeide et sammendrag av prosjektet og gjennomgå det med verifiserer. Avhengig av prosjektet kan det være behov for flere fysiske møter og befaringer underveis i prosjektet.
Det anbefales tidlig å tydeliggjøre forventningene rundt samarbeidet. Det er viktig å avklare forhold tilknyttet prosjektspesifikke forhold, kommunikasjon mellom assessor og verifiserer og detaljgraden på bevisføringen.
Noen punkter som kan være gunstig å ta opp tidlig er:
- Etabler en felles forståelse for prosjektet og prosessen
- Diskuter revisjonsomfanget for prosjektet. Se om det kan være aktuelt å ha underprosjekter og/eller interim sertifisering samt se hvilke kriterier som kan utelates.
- Bli enig om hvilke kanaler som skal anvendes for kommunikasjon og forventinger til svartid.
- Avtal hva som regnes som nødvendig dokumentasjon.
- Avklar hvor detaljerte beviskommentarer til kriteriene skal være.
- Kartlegg spesielle kriterier hvor tolkning eller relevans bør sees nærmere på
Generelt anbefales det å stille godt forberedt til disse ettersom verifiseren har et timebudsjett. Det er viktig å huske på at selve verifiseringen vil bli lettere og mindre tidkrevende for verifiserereren når personen har kjennskap til prosjektet og vurderingene som er gjort.
Det er også viktig å legge vekt på særnorske forhold og videreformidle dette til verifiseres slik at personen får en forståelse av tolkningen som gjøres og evt. kan komme med innspill før revisjonen sendes inn. For særnorske tilfeller kan man søke til BRE om godkjennelse av andre metodikker og regelverk, men dette bør gjøres tidlig. Det er utarbeidet en oversikt som viser hvilke norske standardarder, veiledninger og metoder som BRE har preakseptert til å bruke innenfor noen kriterier. Se oversikten her.
Dersom assessor har erfaringer med at noen kriterier tolkes ulikt av forskjellige verifiserere kan det være lurt å avklare disse kriteriene så tidlig som mulig. Del erfaringene med BREEAM Infrastructure teamet hos BRE, på assessorforum og med Grønn Byggallianse for å hindre store forskjeller i tolkninger og vurderinger av kriterier.
Assessor leverer bevis og dokumentasjon på oppfylte kriterier via BREEAM Projects. Verifserer vil deretter kontrollere om det er samsvar mellom kriteriene og bevis/dokumentasjon.Under verifiseringen kan det være dialog mellom assessor og verifiserer som gjør at man kan supplere med ekstra bevis eller tilleggsdokumentasjon dersom opprinnelig ikke er tilstrekkelig eller hvis verifiserer ser muligheter som ikke har blitt identifisert tidligere.
Dersom revisjonsomfanget inkluderer anleggsfasen, skal verifiserer komme på en befaring på stedet. Dersom det er ønskelig, kan verifiserer komme til prosjektet i designfasen også.
Under verfiseringen kontrollerer verifiserer om utførelsen tilfredsstiller leverte bevis og dokumentasjon. Befaringen forekommer når anlegget er ferdigstilt eller rett før ferdigstillelse. Dette medfører at noen av de implementerte tiltakene som er utført ikke lenger er synlige dersom de f.eks. er under bakkenivå. I tillegg kan det være noe av dokumentasjonen som ikke er implementert enda. Det anbefales derfor å ta bilder underveis som kan vises til verifiserer under befaringen og i etterkant. BIM-modell kan også være et nyttig verktøy for å gi verifiserer et innblikk i hva som er etablert f.eks. under bakkenivå.
Verifiserer vil gjennomgå utvalgte kriterier under befaringen. Erfaringsmessig kan dette medføre at man får oppnådd mer eller mindre poeng, eller at det er behov for å levere utdypende bevis og dokumentasjon.
Dersom man ser behov for en til befaring utover den som er inkludert i standardprosessen for verifisering kan dette avtales mellom assessor og BRE, og ikke direkte med verifiserer.
Revisjonsprosessen
Når du er ferdig med å legge inn beviskommentar, dokumentasjon og tildele prosjektet poeng prosjektet poeng, går verifiserer gjennom bevisene, dokumentasjonen og poengene, og gir deg en tilbakemelding. Verifiserer kan be om supplerende bevis/dokumentasjon eller ha spørsmål til det som er levert. Du får deretter mulighet til å rette opp i bevis/dokumentasjon og eventuelt justere poeng, før verifiserer gjør sin siste gjennomgang og evaluering. Denne sendes deretter til ratifiserer for godkjenning.
Sertifikat
Ratifiserer foretar endelig godkjenning og utsteder et sertifikat.
Deling av prosjekteksempler
Dersom man ønsker å dele sine erfaringer og prosjekteksempler med andre, kan man ved endt prosjekt beskrive et prosjekteksempel. Mal for dette hentes fra BREEAM Projects. Prosjekteksempelet vil da bli lagt ut på BRE sine hjemmesider.
Tips nr. 9
Teknisk manual gjelder for internasjonale prosjekter. Du må hjelpe prosjektet med å tolke kriteriene for norske forhold. Verifiserer kan være til god hjelp hvis du har spørsmål om hensikten med et kriterium eller en type dokumentasjon
MERK
Hvis det er mer enn 15% avvik (reduksjon) mellom poengsum gitt av deg og poengsummen som godkjennes av ratifiserer, kan du miste din assessor-godkjenning.
VEDLEGG A
Se vedlegg som viser måltall i BREEAM Infrastructure sortert etter ulike tematikker.
Måltall i BREEAM Infrastructure