Standardveien 28

Miljøambisjoner

Prosjektet hadde store miljøambisjoner og et ønske om å inspirere til økt innovasjon i bransjen. Bygget er sertifisert med BREEAM-NOR på Excellent-nivå, og har energiklasse mørk grønn A. Bygget er også verifisert grønt bygg i henhold til EU-taksonomien.

I planleggingen skilte prosjektet seg ut ved at man har hatt muligheten til å tenke miljø utover kun byggeplassen. De viktigste grepene som ble gjort i startfasen var å redusere arealene til kontor og parkeringsplasser, og heller legge til rette for mer deling og samhandling på arbeidsplassen. Kontorets arealbehov ble redusert fra 12 000 til 8000 kvadratmeter BTA, og antall parkeringsplasser ble redusert fra 240 til 120. Endringen er alene beregnet til å ha redusert klimagassutslippet med omtrent 40 prosent sammenlignet med en videreføring av det opprinnelige arealbehovet. Byggherre legger vekt på at bygget er designet med hensyn til klimamål, fremfor at klimamålene er valgt ut fra et ferdig designet bygg.

Viktigste bærekraftige tiltak

Blant de store miljøtiltakene som er gjort i prosjektet er en klimagassreduksjon på over 60 prosent sett opp mot referansebygg. Det har vært bærekraft- og klimagassmål også for møbler, interiør og AV-løsninger. Omtrent 45 prosent av eksisterende møbler ble gjenbrukt, enten gjennom direkte gjenbruk, eller gjennom oppsirkulering. Det er også utstrakt bruk av resirkulerte og ombrukte materialer, blant annet glassvegger, småkjøkken og resepsjonsdisk fra et nærliggende renoveringsprosjekt, Oslo Atrium. Det er brukt 100 prosent resirkulert betong fra rivemasser som tilslag i betongen. Kjelleren er støpt med betong Lavkarbonklasse A og råbygget er støpt med betong Lavkarbonklasse Ekstrem (CEM III/B).

Det er brukt et trimmet bæresystem i betong ved hjelp av etterspente dekker, slanke konstruksjoner og kun to bæresoner. Dette har gitt redusert omfang av peling grunnet de etterspente dekkene som muliggjør kun to bæresoner, til sammenligning med tre bæresoner for hulldekker og fire bæresoner for massivtre. Prosjektet har også 3D-printet en trapp som er på utsiden av bygget, som første bygg i Norge. Prosjektleder Martine Linnestad sier til OBOS Eiendom at resultatet av dette ble lavere kostnader, høy kvalitet og mer bærekraftig bruk av ressurser med en materialbesparelse på 1,1 tonn betong.

Prosjektet har satset stort på energi fra solceller, med 1239 solcellepanel fordelt over omtrent 3000 kvadratmeter. For å utnytte mest mulig av flatene på bygget, er store deler av fasaden kledd med solcellepaneler i kombinasjon med innslag av kortreist tømmer fra Nordmarka. Det er også solceller på taket. Det meste av energibehovet gjennom året dekkes av solcellepanelene. Og klimagassutslippene i bygget er redusert med 65 prosent i forhold til sammenlignbare eiendommer - bygget er altså i stor grad selvforsynt med energi. Solcellepanelene produserte også byggestrøm i byggetiden.

Blant andre nevneverdige bærekraftige tiltak som er blitt gjort, har bygget blått tak med fordøying av overvann, sykkelvask med bruk av overvann fra taket, sykkelparkering og garderober med dusj. Prosjektet har også brukt en kostnadseffektiv og løsningsorientert løsning for klimarisikoanalyse, noe som var et krav i EUs taksonomi. Området bygget står på har grønne plener, beplantning med trær og busker, og gangstier som knytter kontorbygget til de omkringliggende boligene. Det er også planlagt sitteplasser og sosiale soner hvor folk kan samles og nyte uteområdet.