Oslo Storbylegevakt

Oslos nye storbylegevakt åpnet dørene for Oslos befolkning i november 2023. Den flunkende nye legevakten erstattet den tidligere hovedlegevakten i Storgata, og er nå plassert på området til Aker sykehus. Den har fått en kraftig økning i kapasitet, med rom for omtrent 110 000 mer pasienter årlig. Legevakten er Nordens mest moderne, og er et døgnåpent helse- og sosialtilbud som samler flere ulike tjenester som allmennlegevakt, skadelegevakt, røntgen og øvrig bildediagnostikk, operasjoner, psykiatri, rus og akuttmedisinske tilbud, samt observasjons- og 5-døgnspost. Bygget er på rundt 26 000 kvadratmeter, med en parkeringskjeller på omtrent 6000 kvadratmeter. Bygget fordeler seg på to fløyer på henholdsvis tre og fem etasjer over bakkeplan, med et interiør utformet med tanke på dagslys og farger for å støtte besøkende i krise.

Excellent-nivå og plusshus

Prosjektet er sertifisert med BREEAM-NOR på Excellent-nivå, og har også oppnådd plusshus-standard. Legevakten er den første og eneste i verden som er BREEAM-sertifisert. BREEAM-NOR-sertifisering ble lagt til grunn i bestillingsbrevet bra bystyret, og forventingene til miljø og bærekraft var derfor godt forankret i byggherre Oslobygg sin prosjektgruppe fra start. Prosjektet har vært komplekst i forhold til mange andre bygg da det er et legevaktbygg, og det måtte derfor lages en egen manual for prosjektet.

Samspill og tidlig involvering

Prosjektet har scoret særlig godt i kategoriene ledelse, transport, avfall og forurensning. Samspill har vært en viktig del av prosjektet, og i kategorien ledelse scoret det godt på tidlig involvering av interessenter, både eksterne og interne. Blant annet var entreprenør Skanska tidlig engasjert, med sin kompetanse på byggbarhet, besparelser, optimalisering og fremdrift.

Prosjekteringsgruppen bestående av Nordic Office of Architecture som interiør- og hovedarkitekt, COWI, byggherre Oslobygg, og brukergruppen ved den nye legevakten var på plass i 2017, sammen med prosjektledelsen fra Advansia. Prosjektet har hatt en klar forankring hos brukerne. Grunnlaget for prosjektet ble lagt med en programmeringsperiode der prosjekteringsgruppen og brukerne sammen har kommet frem til hvilke funksjoner som skal inn i bygget, samt hvor disse funksjonene best kan plasseres.

Det har også blitt brukt Lean-metodikk i prosjektet, noe som er veldig uvanlig i forprosjekter, og det har kommet besøk av masterstudenter som skrev oppgaver om Lean-metodikk. Prosjektansvarlig Sepideh Moosavi i byggherre Oslobygg sier til Byggeindustrien at det til syvende og sist er relasjonsbygging som har vært et viktig fokus i prosjektet.

Grønnere transport og høy sorteringsgrad

For kategorien transport har prosjektet hatt en fordel med sin beliggenhet nært kollektivtilbud, butikker og lignende, men prosjektet har samtidig satset på grønnere transport. Det ble gjort en mobilitetsplan for bygget der det ble kartlagt hvordan brukere av bygget kommer seg til og fra, og hvor det ble sett på tiltak for å kunne bruke alternative transportformer til fossilt. Over 40 prosent av bilparkering er lagt opp til elbil, og det er bygget 200 sykkelplasser der minst ti prosent av plassene er for elsykkel. Dette er blant noe av det prosjektet har scoret innovasjonspoeng for.

For kategorien avfall har prosjektet oppnådd en særdeles høy sorteringsgrad på 96 prosent. Det er godt tilrettelagt for sortering i forhold til drifting av bygget. Videre har prosjektet scoret høyt i kategorien forurensning, blant annet knyttet til valget av tekniske systemer med lave kuldemedier. Det er også gjort tiltak for overvannshåndtering, der utbyggerne samarbeider med NVE for å dokumentere effekten av overvannsfordrøyingen på taket.

Ombruk fra regjeringskvartalet og nasjonalmuseet

Et annet godt tiltak som er gjort i prosjektet er ombruk av materialer. Det er et pilotprosjekt i forbindelse med ombruk av hulldekker. 27 hulldekker fra det gamle regjeringskvartalet har blitt ombrukt til legevakten, og disse har omtrent 90 prosent lavere klimagassutslipp enn om det hadde blitt produsert nye hulldekker for prosjektet. I tillegg er det innstøpt marmorstein i terrazzogulvet på mottaket som er hentet fra Nasjonalmuseet, det er brukt granittheller som er rester fra andre prosjekter i Oslo, og avkapp fra gulvbelegg ble levert tilbake til produsent for å lage nye gulv.

Kjeller til bygget er bygget med plasstøpt betong, mens råbygget over bakkeplan er bygget med prefabrikkerte betongelementer og stål. Betongkonstruksjonene er krympet i optimaliseringen av prosjektet for å få ned karbonutslippene. I kontakt med innemiljøet er det benyttet materialer med lave emisjoner.

Felte trær får nytteverdi

Prosjektet har gjort tiltak for bevaring av økologi og mangfold, blant annet ved å gi felte trær et lengre liv. Noen av trærne som måtte felles i utbyggingen av legevakten ble bevart og plassert på området til innsektshotell. Langs Trondheimsvegen ble det bevart noen trær, og det ble gjort en del beplantning på området etter utbygging. Blant annet ble et lite område som var grøntområde før bygging opparbeidet på nytt. På taket av legevakten er det etablert sedumtak der det ikke allerede er solceller.

Prosjektet har scoret høyere på energi enn det som først var beregnet. Blant annet ble lekkasjetall målt til kun 0.26. All byggvarme gjennom hele prosjektet har vært basert på fjernvarme, og prosjektet hadde en fossilfri byggeplass. Det har også vært et mål om utslippsfrie maskiner og løsninger der det har vært mulig, og bygget er utstyrt med teknisk utstyr som har miljødokumentasjonen EPD.

Kostnader og BREEAM

I prosjektet var det mindre fokus på entreprisekost, og størst fokus på å samle et godt team. Prosjektet holdt seg innenfor budsjett, og det ferdige bygget ble overlevert til Oslobygg til en kostnad som var lavere enn styringsrammen som ble satt, selv med tanke på utfordringene underveis i prosjektet – både koronapandemi, krig og prisøkninger. Prosjektet har ikke sett vesentlige kostnadsøkninger utover selve sertifiseringskostnadene. Samtidig har det blitt gjort bevisste prioriteringer for å holde kostnader nede med tanke på BREEAM-NOR. Byggherre poengterer at valgene som blir tatt er en kost-nytte-vurdering, og at det vil være naturlig å innfri «de lavthengende fruktene» når det kommer til hvilke poeng i BREEAM-kriteriesettet som blir innfridd.