Hausmanns Hus

Rehabiliteringen av et historisk bygg fra 1890 i Hausmannsgate har ført til et nytt og moderne bygg som stod klart i 2023. Hausmanns hus er et kontorbygg plassert i hjertet av Oslo, og det er et smartbygg som også har oppnådd flere bærekraftkriterier. Bygningen er totalrenovert, og har fått nye, store vindusflater og et glasstak som slipper lyset til. Det er bygget under Corona-pandemi, og er spesielt fremtidsrettet med tanke på smittevern, med gjennomgående berøringsfrie soner. Du kan altså gå inn i bygget og opp gjennom etasjene uten å berøre noe grunnet kontaktløse dører. Bygget er sertifisert med BREEAM-NOR Excellent og BREEAM In-use, som det første rehabiliteringsprosjektet i Oslo med sistnevnte sertifisering. Byggets areal er på omtrent 11 000 kvadratmeter, og byggherre er Hathon eiendom.

Kommuniserer bærekraftfokus

Som grønn strategi ble det valgt å sertifisere bygget med BREEAM-NOR. Begrunnelsen var at dette er den etablerte standarden som leverandører kjenner til, og som har de nødvendige materialdeklarasjonene. Dessuten hadde byggherre tydelige tanker om bærekraft, og hvor viktig det er å kommunisere til omverdenen at man er seg bevisst på bærekraft i en slik prosess. Et fokus i prosjektet har vært fleksible løsninger, og kontorarealene er designet med et grid-system som muliggjør fremtidige endringer uten store kostnader. Prosjektet er bygd i en totalentreprise med samspill, og det er ifølge byggerherre lagt stor vekt på god kommunikasjon mellom aktørene i prosjektet.

Rehabilitering, sedum og energisparing

Prosjektet har oppnådd Excellent-nivå i sertifiseringen, og har scoret rekordhøyt i flere kategorier. Bygget skiller seg ut med sitt fokus på smittevern, med sertifikat på smartteknologi og styring, og dette har gitt utslag i kategorien for helse og innemiljø. Videre har prosjektet hatt stort fokus på energi, med et mål om å klare seks poeng i kategorien. Glasstaket som ble bygget har ikke bare gitt mer lys inn i bygget, men det har også gjort at bygget har fått lavere energibehov. Bygget har også videreført tilgangen på fjernvarme som var der før rehabiliteringen. En vesentlig del av energibehovet til bygget blir dekket med solceller som er montert på alt tilgjengelig takareal, samt mye veggareal. Det er også avsatt og forberedt arealer for batterilagring dersom dette er ønskelig i fremtiden.

At bygget er et rehabiliteringsprosjekt har også vært et tiltak i seg, da det fører til lavere utslipp, og det har blitt ombrukt materialer fra tidligere bygningskropp. Prosjektet har dessuten oppnådd en svært høy sorteringsgrad på 98 prosent.

Bygget ligger sentralt med gode kollektivforbindelser, og har scoret godt i kategorien for transport. Det er dessuten seks parkeringsplasser i kjelleren, alle med ladepunkter for elbil, og det er 87 sykkelparkeringsplasser der 46 har ladepunkt for elsykkel. Dette er blant noe av det som har gitt prosjektet innovasjonspoeng i sertifiseringen.

Prosjektet har også hatt et stort fokus på blågrønne tak, som er gode tiltak både med tanke på økologi og forurensning. Det er lagt sedumtak som forsinker avrenning, og et sjikt med lavastein som tar til seg vannet under sedumtaket. Det var begrenset med økologi på området fra før, men sedumtaket bidrar til nye, grønne områder. Det er også satt opp fuglekasser rundt omkring.

Kostnader, tilbakemeldinger og overføringsverdi

Daglig leder hos byggherre Hathon Holding, Olav Engebret Thon, forteller at prosjektet i et mindre perspektiv har opplevd økte kostnader med BREEAM-sertifisering enn uten. Samtidig mener han at det i store bildet kan bety å spare penger. – Jeg opplever at man blir tatt mer seriøst ved å ha en slik sertifisering. Det har kostet noe penger, men samtidig så kommuniserer det til omverdenen at vi tar dette seriøst, sier Thon.

Byggherre konkurranseutsatte alle arbeider over 500 000, sammen med entreprenør, og dette var et pågående tiltak for å holde kostnadene nede. Samtidig peker Thon på at å bevare bygget kanskje var det mest kostnadsbesparende. – Så det var jo både miljø og økonomi hånd i hånd.

Thon opplever at det er banken fremfor leietakerne som har vært mest opptatt av bærekraft og byggets BREEAM-sertifisering, i forbindelse med grønn finansiering og fokus på panteobjektet. Samtidig opplever han at BREEAM gjorde en forskjell når det kom til leietakere. – Det å være kvalifisert, og i det hele tatt å bli vurdert som et sted å leie, der var det et poeng at bygget var sertifisert med BREEAM, sier Thon. Samtidig er han ærlig om at han er litt skuffet over at det ikke har vært enda mer etterspørsel fra brukerne.

Thon har særlig ett tips til andre som jobber med en BREEAM-sertifisering. Det er et bredt spekter av hvilke poeng man kan oppnå i en BREEAM-sertifisering, og ved å bruke entreprenører som kjenner godt til BREEAM kan man bedre vurdere kost-nytte-verdien av ulike tiltak, mener Thon.

– En del tiltak koster mye i forhold til hva du får igjen for det, mens andre tiltak får du mye igjen for, og den vurderingen må gjøres, sier han.