Grønn Byggallianses innspill til Stortingets behandling av regjeringens forslag til statsbudsjett 2027

Vi henvender oss til finanskomiteen om statsbudsjettet for 2027 med tre konkrete og koblede budskap:

1. Dokumentavgiften bør endres slik at transformasjon og ombygging til bolig likestilles med nybygg, gjennom en ny § 3a i Stortingets årlige vedtak om dokumentavgift.

2. Enova må tilby et treårig støtteprogram for energieffektiviseringstiltak i næringsbygg

3. Enova må kunne støtte kompetansehevingstiltak for god bygningsdrift

Alle forslagene peker samme vei: transformasjon og energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse er to av de mest kostnadseffektive klimatiltakene bransjen har. Som energikommisjonen skrev: energieffektivisering må få et “taktskifte”, potensialet er 15–20 TWh innen 2030, og politikken må “skjerpes og spisses”. Det som mangler er at statsbudsjettet setter markedet i stand til å realisere det.

1. Dokumentavgiften må belønne transformasjon til boligproduksjon framfor riving

Dokumentavgiften er 2,5 prosent av markedsverdien ved tinglysing av eiendom. For nyoppførte bygg betales avgift kun av tomteverdien, jf. unntaket i § 3 i Stortingets årlige vedtak om dokumentavgift. Ved ombygging eller konvertering – for eksempel fra næring til bolig – må det derimot betales avgift av hele markedsverdien: både tomt og bygningsmasse. Dagens regelverk er strengt tolket, slik at selv mindre gjenbruk av eksisterende bygg gjør at unntaket faller bort. Dette gir et økonomisk insentiv til riving fremfor bevaring og konvertering. Skatteutvalget peker på det samme problemet i NOU 2026:9 (s. 91): rives bygget, beregnes avgift kun av tomteverdien; bevares bygningen eller bærende konstruksjoner, beregnes avgift av både bygning og tomt. Utvalget mener dette er uheldig, og ber departementet utrede hvordan skjevheten kan rettes opp.

Grønn Byggallianse er enig i beskrivelsen av problemet, men mener en ny utredning er overflødig. Stortinget kan selv rette opp skjevheten i budsjettvedtaket for 2027, ved å innføre en ny § 3a i det årlige vedtaket om dokumentavgift:

«Ved tinglysing av førstegangsoverføring av hjemmel til boligseksjon i allerede bebygd eiendom som tidligere ikke har vært brukt til boligformål, skal dokumentavgift beregnes av den enkelte seksjons forholdsmessige andel av tomtens salgsverdi.»

Forslaget innebærer at dokumentavgift ved førstegangsoverføring av nye boligseksjoner i eksisterende bygg kun beregnes av tomteverdien – på samme måte som ved nybygg. Avgiftssatsen på 2,5 prosent beholdes uendret. Forslaget er avgrenset til boligseksjoner som tidligere ikke er brukt til bolig, slik at det treffer konverteringsbehovet uten å overlappe med borettslag, som allerede er unntatt.

Provenyeffekt. Vår sjablonmessige beregning viser at forslaget kan gi et provenytap for staten på om lag 126–142 mill. kroner årlig, tilsvarende under 1 prosent av forventede inntekter fra dokumentavgiften. Inntektstapet kan bli enda større dersom endringen ikke gjennomføres: velger utbyggere å rive fremfor å konvertere fordi regelverket favoriserer riving, taper staten proveny uansett.

Klimaeffekt. Klimagassutslipp fra materialbruk i rehabiliterte og transformerte bygg er typisk 60 prosent lavere enn i tilsvarende nybygg. I tillegg unngås utslipp fra riving, avfallshåndtering og tomteinngrep – utslippene fra riving alene er anslått til 600 000–900 000 tonn CO2e.

Endringen er enkel å gjennomføre, krever ingen lovendring, og kan vedtas av Stortinget sammen med statsbudsjettet for 2027.

I budsjettproposisjonen (Del III, pkt. 20) konkluderer Finansdepartementet med at det ikke bør gjøres endringer i dokumentavgiften ved riving og rehabilitering. Departementet har vurdert to alternativer – å avvikle særregelen for nybygg, eller å utvide den til rehabiliterte bygg – og forkastet begge.

Grønn Byggallianses forslag til ny § 3a er ikke det alternativet departementet har vurdert og forkastet. Vårt forslag er vesentlig smalere, og departementets innvendinger treffer derfor ikke:

Ingen skjønnsmessig grensedragning. Vårt forslag knytter seg ikke til graden av rehabilitering, ombygging eller påkostning. Vilkåret vårt er objektivt og registerbasert: førstegangs tinglysing av hjemmel til en boligseksjon som tidligere ikke har vært brukt til boligformål. Dette er allerede noe Kartverket registrerer og kontrollerer i dag, og krever ingen ny skjønnsutøvelse av avgiftsmyndigheten.

Ingen fordeling mellom tomt og bygg. Avgiftsgrunnlaget er seksjonens forholdsmessige andel av tomtens salgsverdi – samme beregningsmåte som allerede brukes for nybygg i dag. Det byr ikke på nye administrative utfordringer utover det regelverket allerede håndterer.

Ikke et generelt insentiv til unødvendig rehabilitering. Forslaget omfatter ikke rehabilitering eller oppussing av bygg som forblir i sin opprinnelige bruk. Det treffer kun ett konkret tilfelle: at et bygg for første gang tas i bruk til bolig.

Samlet mener vi departementets begrunnelse for ikke å endre regelverket generelt ikke er treffende for det konkrete og avgrensede forslaget vi fremmer. Vi ber finanskomiteen vurdere forslaget til ny § 3a på selvstendig grunnlag.

2. Be regjeringen opprette en tidsavgrenset støtte til energieffektivisering i eksisterende yrkesbygg

Regjeringen har tidligere, etter innspill fra bransjen, endret mandatet til Enova slik at gårdeiere nå kan få Enova-støtte til kjente energieffektiviseringstiltak i yrkesbygg. NVE peker på at potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen er opp mot 23 TWh, og er størst i yrkesbygg. Endringen av Enovas mandat er prisverdig og nødvendig – men ikke tilstrekkelig. I et webinar Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse arrangerte sammen med Enova i februar i år, opplyste Enova at de ikke hadde avsatt tilstrekkelige midler til å innvilge alle søknader om energieffektiviseringstiltak i yrkesbygg som de mottok. Samtidig forvalter Enova i dag en oppspart kapital på over 36 milliarder kroner – midler som bør settes raskt i arbeid for å kutte utslipp og redusere unødig energibruk. Vi ber derfor finanskomiteen om at Stortinget anmoder regjeringen om å opprette en tidsavgrenset støtteordning på 3 mrd. kroner til energieffektiviseringstiltak over de neste tre årene i Enova. En tidsavgrenset støtte som markedsføres som et solid krafttak for å løfte norsk bygningsmasse nå, der Enova legger til rette for en smidig søknadsprosess, vil gi gårdeiere et insentiv til å investere raskt. Det vil også styrke Stortingets mulighet til å nå målet om å redusere strømforbruket i bygningsmassen med 10 TWh innen 2030.

3. Støtte til kompetanseheving innen drift av bygg

Vi vet at kompetanse er avgjørende for god drift av et bygg og at kompetente driftspersoner har lettere for å se nye energieffektive løsninger. God drift er med på å forlenge levetiden både på bygget og det tekniske anlegget. Byggdriftere er også avgjørende for at bygget har et godt inneklima og kan bidra til å redusere avfallsmengder og øke sorteringsgraden. NVEs underlagsstudie produsert til energikommisjonens arbeid pekte på energioppfølging og styringssystemer som noen av de billigste og raskest virkende tiltakene. Hverken Enova eller andre steder kan bedrifter søke støtte til å gjennomføre kompetansehevende tiltak for energioppfølging. Vi mener Enova eller andre fonds/støttemekanismer bør gi bedriftene mulighet for støtte til kompetanseheving innen grønn drift av bygg. Et vilkår for å motta støtte bør være at det er innført en kompetansekartlegging av driftsorganisasjonen med tilhørende plan for opplæring. Hvilken type opplæringsaktiviteter det gis støtte til, må vurderes etter en gjennomgang av hva som tilbys.

Til slutt vil vi understreke at tallgrunnlaget viser oss at vi er langt bak stortingets ambisjon om å kutte 10 TWh i strømforbruk i bygninger innen 2030. Det er et særlig behov for å øke tempoet i boligmassen. Det er derfor svært uheldig at regjeringen kutter 200 millioner kroner i energieffektiviseringstiltak rettet mot husholdningene og vi anmoder Stortinget til å reversere kuttet.