Politiet er vant til å lete etter tyver. Tirsdag kveld var det imidlertid ikke verdisaker, men bortkastet energi som ble etterforsket da Grønn Byggallianse ble med på befaring på Majorstuen politistasjon.
– Politiet forvalter 350 lokasjoner, herav 244 polititjenestesteder, med en bygningsmasse på om lag 820 000 kvadratmeter og et årlig energiforbruk på rundt 142 GWh. Gjennom Fang energityven ønsker vi å se nærmere på hvordan energien brukes i byggene våre, identifisere energityver som har gått under radaren og finne tiltak som gir en mer effektiv energibruk, sier politiinspektør Thomas Østensjø Hansen i Politiets fellestjeneste.
Politiet deltar i år for første gang i Fang energityven-kampanjen, som skal gjøre det enklere å oppdage og redusere unødvendig energibruk i bygg.
Tirsdag kveld var drifts- og eiendomsavdelingen fra Politiets fellestjeneste (PFT), med på jakt etter energityver i politiets lokaler på Majorstua.
På sporet av energityver
Politistasjonen på 5000 kvadratmeter ble oppført i 1992 og brukes i all hovedsak som kontorbygg. Bortsett fra at lysstoffrør i enkelte korridorer er byttet ut med LED-belysning, er det gjort få oppgraderinger av bygget.
Befaringen gikk gjennom tre etasjer, før turen fortsatte inn i det tekniske rommet. Her var oppgaven å se bygget med nye øyne og lete etter tegn på at energi gikk til spille.
Funnene var velkjente: Lys som sto på etter arbeidstid, vinduer som ikke var ordentlig lukket, og panelovner og ventilasjon som jobbet mer enn nødvendig når det ikke var folk til stede i lokalene. Hver for seg kan dette virke som småting, men over tid kan slike forhold likevel bidra til unødvendig energibruk.
– I eldre bygg uten sentrale styringssystemer er man ofte mer avhengig av at mennesker husker å slå av lys og varme, og at vinduer og dører er ordentlig lukket. Da kan en befaring når det ikke er så mange i bygget være et godt sted å begynne, sier Morten Nordskag, fungerende daglig leder i Grønn Byggallianse.
Det er en fordel at gjennomgangen gjøres etter at det er blitt mørkt og utenfor den tiden bygget brukes:
– Det var veldig nyttig å ta en runde, særlig etter arbeidstid når det er litt mørkt. Da blir det lettere å se hva som står på, og hva som kanskje ikke burde gjøre det, forteller Hansen.
Tallene viser at potensialet for å spare energi er stort: I fjorårets «Fang energityven»-kampanje ble det avdekket et sparepotensial på 4,68 kWh per kvadratmeter per år. Overført til politiets samlede bygningsportefølje på 820 000 kvadratmeter tilsvarer dette et potensielt sparepotensial på om lag 3,8 GWh årlig og en mulig kostnadsbesparelse på nærmere 3,8 millioner kroner årlig.
Fra avslørte energityver til konkrete tiltak
Å finne energityvene er bare første del av jobben. Den største og viktigste jobben er det som skjer etterpå:
– Nå har vi notert funnene og sammenstiller dem i en rapport. Den vil gi oss et bedre grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som er hensiktsmessige, og hvor det er mulig å redusere energibruken. Vi skal beregne unødig energibruk og kostnader, og jobbe videre med aktuelle tiltak, enten det handler om sensorikk eller forslag til investeringer, sier Hansen.
På Majorstuen er jakten ferdig for denne gang. Nå skal funnene følges opp, og erfaringene brukes til å finne flere energityver rundt om i landet, før de rekker å stikke av med enda mer energi.
