Regjeringen står overfor en formidabel oppgave med å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Med et forsterket Parismål om 70–75 prosent kutt innen 2035, er det klart at vi ikke lenger kan basere oss på skippertak og kvotekjøp.
Den største delen av byggenæringens klimafotavtrykk kommer fra indirekte utslipp knyttet til materialbruk, og en betydelig andel av disse utslippene skjer utenlands. Selv om det ikke er fastsatt hvilket ansvar ulike sektorer har for å nå klimamålene, nasjonalt eller internasjonalt, vil det ikke være mulig å nå temperaturmålene i Parisavtalen uten betydelige utslippskutt i vår sektor.
Byggebransjen står fortsatt for omtrent 40 prosent av verdens klimagassutslipp, og derfor sitter bransjen også med svaret på hvordan løse utfordringen. Allerede i 2015 pekte Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom i Eiendomssektorens Veikart mot 2050 på at krav til maksimale klimagassutslipp i byggteknisk forskrift, med en plan for innskjerping over tid, var et nødvendig grep for at vår sektor skulle følge den utviklingen som trengs for å nå målene i Parisavtalen. I tiåret som har gått har næringen og kunnskapsmiljøer, hvorav mange er medlemmer i Grønn Byggallianse, lagt ned stor innsats for å utarbeide grunnlaget for slike krav. Derfor var det et etterlengtet gjennombrudd da statsråd Skjæran la frem forslag til maksimale klimagasskrav for materialbruk i byggteknisk forskrift (TEK). Nå er det opp til oss i bransjen å sikre at kravene faktisk blir det verktøyet vi trenger for å nå målene.
Et viktig skritt, men ambisjonene må opp
Gjennom «Opprop for klimakrav i TEK» som ble lansert i februar 2025, har Grønn Byggallianse, FutureBuilt og Skift samlet støtte fra nær 300 aktører i hele verdikjeden som ønsker ambisiøse klimakrav i tråd med nasjonale og internasjonale klimaforpliktelser.
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har ansvaret for høringsprosessen og foreslår å innføre grenseverdier for maksimale klimagassutslipp per kvadratmeter for en rekke bygningskategorier, inkludert boligblokker, kontorbygg og skoler. Dette er i tråd med hva oppropet har etterlyst. Forslaget innebærer at eiendomsutviklere går fra å bare dokumentere utslipp gjennom klimagassregnskap, til at de faktisk må holde seg under et fastsatt nivå.
For at kravene skal få reell klimaeffekt, må kravsnivået ligge lavere enn det som er dagens praksis. DiBKs hovedforslag vil kun kutte de verste «utslippstoppene», uten å drive frem en bred omstilling i bransjen. Grønn Byggallianse mener derfor at DiBKs alternative forslag, verdier som ligger 10 prosent lavere, må legges til grunn. Utredningsgrunnlaget viser at et slikt krav innfris i dag uten økte merkostnader.
Et utvidet bilde av hva som skaper utslipp
Forslaget innebærer også en viktig utvidelse av hva som skal med i klimagassregnskapet. Jo større del av bygningskroppen og livsløpet som inkluderes i klimakrav, desto større fleksibilitet vil prosjektene ha til å gjøre utslippskutt der det er mest kostnadseffektivt. Derfor er det bra at det er foreslått at hele byggefasen (A5) skal medregnes. Dette vil gi nødvendig tallgrunnlag for å kunne utvide rammekravet på sikt, og dermed gi mulighet til å velge mellom om man innfrir kravet gjennom materialvalg eller løsninger på byggeplass.
For større prosjekter foreslås det at også tekniske systemer (VVS) og hele byggefasen skal inkluderes. Dette er svært positivt, fordi vi vet at teknisk utstyr utgjør en betydelig del av byggets totale klimafotavtrykk. Ved å begynne å samle inn disse dataene nå, legger vi grunnlaget for enda mer treffsikre grenseverdier i fremtiden.
Forutsigbarhet gjennom en plan for innskjerping
Etter vår mening er kanskje det viktigste punktet i høringen behovet for en forutsigbar innskjerpingsplan. DiBK ønsker seg innspill til hvordan håndtere en gradvis innskjerping frem i tid, selv om de nå ikke foreslår å forskriftsfeste en innskjerpingsplan.
Mange er opptatt av at klimakravene både må være ambisiøse og forutsigbare, slik at de gir retning for investeringer og utvikling i årene som kommer. Miljødirektoratet publiserte nylig sitt kunnskapsgrunnlag for hvordan utslippskutt i Norge kan gjennomføres for å nå Stortingets fastsatte klimamål. Deres analyse viser at det er mulig med store kutt i norske klimagassutslipp mot 2050, til en samlet utslippsreduksjon på 93 prosent sammenlignet med 1990. De understreker at det ikke er mulig å vente til nærmere 2050 med å ta sats.
Byggeprosjekter har lange tidshorisonter, og de som skal planlegge fremtidens prosjekter trenger forutsigbarhet rundt hvilke krav som vil gjelde – ikke bare i 2027, men også i 2030 og 2040. Produsenter av byggevarer trenger trygghet for at investeringer i omstilling og innovasjon vil lønne seg over tid. En planlagt innskjerping vil sikre norsk konkurransekraft i et europeisk marked der land som Danmark, Frankrike og Nederland allerede har innført lignende krav.
Hvis klimakrav i TEK blir innført med 10 prosent innskjerping annethvert år, vil det gi store kutt, men det er faktisk ikke nok til at vi når klimamålet. Vi trenger en kurs som følger «Pariskurven», som viser den faktiske reduksjonstakten som kreves for å nå målene i Parisavtalen og Norges klimalov.
Bruk din stemme før 5. mai
Høringsfristen er 5. mai. For å få gjennomslag for å bruke TEK som et effektivt klimavirkemiddel, er det avgjørende at så mange som mulig – både små og store aktører – gir sin mening til kjenne. Både innspill til kravsnivået og innskjerpingsplanen er etterspurt. På www.klimakraviTEK.no kan du finne forslag til innspill på de punktene det bes om innspill på, som er i tråd med det oppropet har etterlyst. Grønn Byggallianse kommer også til å sende høringssvar på vegne av våre medlemmer.
Vi har nå en unik mulighet til å forme rammebetingelsene for vår egen bransje de neste tiårene. Jeg oppfordrer derfor alle våre medlemmer og samarbeidspartnere til å gi innspill til høringen, og sende et tydelig signal om at byggenæringen ønsker en forutsigbar felles plan for å få i gang omstillingen som skal til for å nå klimamålene.