Miljøinnsatsen må være helhetlig og miljøresultater må dokumenteres

Ansvaret for en helhetlig miljøinnsats i infrastruktur- og eiendomssektoren forsvinner ikke selv om dokumentasjonskravene fjernes. Tvert imot blir det viktigere å dokumentere resultatene når vi skal sikre at klimatiltak også bidrar til andre miljømål. To nye signaler fra staten aktualiserer derfor spørsmålet om hvordan vi best kan sikre troverdige resultater og en helhetlig miljøinnsats.

Norge har forpliktet seg til å stanse naturtapet og restaurere natur. Samtidig skal utslippene ned, og kostnadene må være fornuftige. Ingen av målene kan løses alene, og da kan heller ikke virkemidlene snevres inn til ett mål om gangen.

Grønn Byggallianse, med sine nær 400 medlemmer fra hele verdikjeden, ser derfor med undring på Husbankens forslag til nye kriterier for lån til boligkvalitet og Statens vegvesens nye klimaprioriteringer.

Og la det ikke være tvil: vi forvalter BREEAM-NOR og har en interesse i saken, men resonnementet står likefullt sterkt på egne ben.

Direkte utslipp er ikke hele bildet

Kutt i direkte utslipp er helt nødvendige. Men regjeringens egen klimastatus viser at om lag to tredjedeler av utslippene knyttet til norsk økonomisk aktivitet oppstår utenfor landets grenser. Mye av dette er utslipp fra produksjonen av materialene vi importerer. Skal vi redusere det samlede klimaavtrykket, må politikken derfor også stimulere til utslippskutt gjennom hele verdikjeden. Når regjeringen støtter bedrifter som elektrifiserer produksjonen av byggematerialer, får materialene lavere utslipp og et konkurransefortrinn sammenlignet med produkter som ikke har redusert utslippene. Klimakrav til materialer vil styrke disse produsentenes stilling i markedet, være positivt for klimaet og samtidig legge til rette for mer innovasjon.

Samtidig må klimatiltak også vurderes i sammenheng med andre miljøhensyn. Vi trenger løsninger som reduserer utslipp uten at vi overser natur, ressursbruk, helse og inneklima. Det krever virkemidler som både stimulerer til forbedring og dokumenterer resultatene.

Husbanken: Boligkvalitet handler om mer enn klimautslipp

I dag kan bygg få lån enten ved å oppfylle klimakravene eller ved å ha Svanemerke eller BREEAM-NOR på nivåene Very Good, Excellent eller Outstanding. Husbanken foreslår nå å fjerne muligheten til å oppnå kravet gjennom sertifiseringsordninger. Det mener vi er uheldig.

Lån til boligkvalitet bør fremme mer enn reduserte klimagassutslipp. Gode boliger skal ha et sunt inneklima, begrense bruken av helse- og miljøskadelige stoffer og bidra til at naturressurser brukes bedre. De bør også bidra til å redusere belastningen på naturen og, der det er mulig, legge til rette for naturforbedring.

BREEAM-NOR dokumenterer gjennom uavhengig tredjepartsverifisering både utslippskutt og oppnådde miljøresultater på en rekke områder. Ordningen stiller minstekrav på tvers av miljøtemaer som helse- og miljøskadelige stoffer og energibruk. Dermed holder det ikke å prestere godt på ett område dersom kravene på andre områder ikke er oppfylt. Dette bidrar til at miljøhensyn ses i sammenheng, og at resultatene kan etterprøves.

Klimakravene i BREEAM-NOR er konkrete: Excellent krever minst 20 prosent lavere utslipp fra materialbruk, mens den nye versjonen 7.0 vil ha minstekrav til utslippsreduksjon allerede fra laveste nivå. Som statlig aktør bør Husbanken trekke markedet i retning av lavutslippssamfunnet. Å beholde tredjepartsverifisering som et alternativ vil derfor bidra til å opprettholde ambisjonene for boligkvalitet og miljø, samtidig som det gir næringen forutsigbarhet.

Hvordan sikrer vi troverdige resultater og helhetlig miljøinnsats?

Statens vegvesen har kommunisert at etaten i hovedsak skal belønne kutt i direkte klimagassutslipp, og fjerner kravet om BREEAM-sertifisering i større prosjekter. Riktignok vil etaten fullføre sertifiseringsprosessene der de allerede er i gang, og benytte ordningen «dersom det ikke gir merkostnader».

Vi forstår behovet for kostnadskontroll, men vil understreke at ansvaret for å redusere miljøpåvirkningen på en helhetlig måte er særlig viktig i infrastrukturprosjekter. Slike prosjekter beslaglegger store arealer, påvirker naturen og krever betydelige ressurser. Når bærekraftsarbeidet reduseres til å omfatte enkelte utslippskilder, risikerer vi å overse vesentlige konsekvenser på andre områder.

Dersom virkemiddelbruken snevres inn til å premiere kutt i direkte klimagassutslipp, samtidig som systematisk bærekraftsarbeid velges bort, risikerer vi dårligere beslutninger og at andre miljøkonsekvenser lettere blir oversett. Målet må være kostnadseffektive løsninger som samtidig bidrar til flere samfunns- og miljømål og dermed til en bærekraftig utvikling.

Uavhengig tredjepartsverifisering kan bidra til å dokumentere miljøprestasjoner og gi et bedre grunnlag for å sammenligne løsninger. SINTEFs evaluering av BREEAM Infrastructure viste at ordningen kan forbedres, og at den virker best når byggherren eier den og bruker den tidlig i prosjektet. Vi er de første til å skrive under på at sertifiseringsordninger alltid kan forbedres. Evalueringer bør derimot ikke brukes til å avskaffe krav om å dokumentere helhetlig bærekraftinnsats, men til å videreutvikle ordningene og styrke effekten.

I takt med strengere regler mot grønnvasking blir det viktigere å kunne dokumentere at miljøpåstander bygger på reelle resultater. Tredjepartsverifisering kan bidra til større troverdighet, samtidig som helhetlige ordninger sikrer at flere miljøhensyn blir ivaretatt. Det gir et bedre grunnlag for beslutninger som skal bidra til både klima- og naturmålene.

Våre tre oppfordringer

Til Husbanken vil vi si: Behold tredjepartsverifisert miljødokumentasjon som et reelt alternativ til å oppfylle enkeltstående klimakrav. Lån til boligkvalitet bør fremme helhetlige miljøambisjoner, fra inneklima og materialbruk til naturhensyn.

Vår oppfordring til Statens vegvesen er: Krev gjerne kutt i direkte klimagassutslipp, men legg samtidig til rette for at prosjektene bidrar til flere samfunns- og miljømål og dermed til en bærekraftig utvikling.

Vår tydelige beskjed til regjeringen er: Ikke fjern muligheten til å benytte tredjepartsverifiserte sertifiseringsordninger. Ordningene er først og fremst verktøy for et systematisk og helhetlig miljøarbeid som bidrar til bærekraftig utvikling. I tillegg bygger de opp en dokumentasjonsbase som kan brukes til å gjøre det neste prosjektet enda bedre. Ser dere svakheter i ordningene, fortell oss om dem slik at vi sammen kan forbedre dem. Med statlig virkemiddelbruk som kombinerer kostnadseffektive løsninger med helhetlig miljøforbedring og troverdig dokumentasjon som gir læring til nye prosjekter, mener vi klima- og naturmålene lettere kan nås.